^ Det dere skriver angående vann.. når jeg var 8 år så husker jeg at vi hadde akkurat lagt båten til kaiet.. og jeg hoppa ut av båten som jeg alltid har gjort. Jeg har vært oppfødt med vann, som en Nordlening så er vann en naturlig del av livet mitt iallefall :p aanywho, jeg skulle bare løpe opp fra kaiet.. det ente med at jeg snubbla og datt neddi vannet.. det er til dags dato den værste følelsen jeg noen gang hadde hatt.. jeg var ikke noe flink svømmer, og med tanke på at det var kaldt ute så var jeg ganske så OK påkledd, den følelsen å febrislk komme seg opp av vannet, men tyngden av våte klær gjorde det umulig og jeg bare sank til bunnen, akkurat DEN følelsen er noe av det værste jeg har opplevd, men den beste følelsen er når pappas arm kom til reddning og dro meg opp, det som jeg trodde var en evighet i vann var knappe 20 sekunder. Trodde at jeg skulle ha vannskrekk etter den dagen, men det ble bevist feil når i år igjen vi skulle ha svømming i forsvaret.. vi starta ganske så enkelt, svømme 200M, den er grei. så bandt de hendene våre også skulle vi svømme over (de hadde alltid noen ute for å redde oss om vi ikke skulle greie å komme oss opp igjen). jeg kom meg over, men det var litt ekkelt, så bandt de hendene og føttene sammen, her fikk jeg nesten litt panikk, men så tenkte jeg på pappa, og jeg svømte som en full vannymfe til den andre siden.. så kan ikke si at jeg er redd for vann lengere, MEN jeg respekterer så absolutt vann, og vannets krefter!
