Det har de siste årene blitt flere og flere diagnoser. I dag så har selv helt naturlige adferdsmønstere fått egene diagnoser, da riktignok adferdsmønstere som normalt er funksjonsløse eller lite brukbare i dagens samfunn. Det er lett å glemme at vi alle er et resultat av naturen, som har tatt oss hvor vi er i dag, og vil fortsette å ta oss videre; Hva vi regner som "normalt" er ikke mindre enn resultatet av en kontinuerlig serie med variasjoner - noen ekstreme og noen mindre ekstreme.
Beklager, men må bare være meg selv å henge meg opp i en detalje her.
Diagnoser kan også være med på å styrke folk. Samfunnet vårt er ikke så flat at en type tenking er den perfekte måten
Dagens syn på diagnoser er mer tilnærmert vårt syn på evolusjon. Dvs. vi trenger variasjonene, og at variasjoner kan være en styrke.
Og når jeg tenker tilbake på Toras egne diagnose var den langt fra å sette henne i en bås.
Snarer motsatt. Det var mange og lange undersøkelser hun måtte i gjennom, og den ferdige rapporten var en lang blekke.
Den var mer fokuser på hvem hun var som person, hva hennes styrker var og tok veldig stor høyde til hennes egne preferanser og ønsker.
Selv synes jeg meg og Tora er et veldig godt eksempel på hvordan disse variasjonene du nevner kan brukes som styrke fremfor svakhet.
Jeg er selv helt blåst når det kommer til kunst/pynting og impulsive handlinger. Hjernen min er spesialisert mot planlegging og logisk analyse.
Tora er derimot min rakke motsetning. Så hva gjør vi? Tvinge hverandre til å tilpasse oss til en forventet mal? Nei.
Vi har fordelt oppgaver og ansvar basert på hva vi er flinke med. Jeg håndterer de oppgaver som krever planlegging og logik (f.eks. økonomien/regninger), mens hun tar seg av artistiske oppgaver og impulsivitet (pynting/aktiviteter).
Vi utnytter det faktumet at hun og meg tenker og ser verden på 2 helt forskjellige måter.
Kort sagt: Jeg syntes du hengte deg litt for mye opp i den gamle tenkingen for diagnoser. Det har blitt fler og fler diagnoser i dag, men synet på diagnoser har også endret seg.
