KristneKom en gang to personer opp til meg når jeg satt og snakket med en venninne på byen. Hun ene var på min alder sikkert ikke eldre og hun andre var gammel nok til å være moren hennes. De presenterte seg og sa de var fra en eller annen kirke og hadde fått utdelt ett ark i menigheten med ting de skulle se etter og hadde trukket lapper med farger og tall før de hadde dratt på byen for å hjelpe folk. Jeg angret allerede på at jeg hadde vist dem velkommenhet til å konversere med oss fordi jeg trodde de samlet underskrifter til kanskje en verdig sak.
Men ja, hun yngste hadde fått i oppgave skulle se etter noen i
rosa i følge lappene og det var guds hånd som førte henne til å se meg i de rosa vottene mine og derfor måtte snakke med meg.
Jeg sa jeg ikke var religiøs, men hun fikk fylle dagen med det om hun ville og ønsket henne lykke til på skattejakten sin. Religion har jeg ikke interesse i annet en ifra et historisk perspektiv. De ble stille og jeg prøvde å ta opp samtalen jeg hadde med venninna mi.
Men hun ga seg ikke, for den unge jenta begynte å studere meg og sa noe som "gud sier til meg at du er plaget med ting, fysiske og mentalt, kanskje". Jeg hadde på i det øyeblikket lyst til å heve stemmen og si at "Nei det gjør ikke gud, du ser det og det er tydelig hva det er som feiler meg alene", istedet ramset jeg opp alle tingene jeg plages meg, bortsett fra den mest åpenbare og sa "dessverre sånn har det blitt. Men jeg skylder ikke på noen eller forventer at andre enn meg selv skal ordne opp. Jeg er i live og optimistisk og trenger ikke gud."
Da begynte de å skulle ha meg til å be sammen med dem for det ville gjøre alt i livet mitt så mye bedre enn jeg allerede hadde poengtert at det var, vi måtte be om at alt skulle rettes opp og bli bra for meg. Jeg sa nei, men de insisterte. Jeg la opp stemmen ig understrekket igjen at jeg ikke var religiøs, jeg mener å be ikke på noen måte er løsningen på mine problemer.
De tittet nervøst på venninna mi som skulte olmt på dem og så gikk de gikk endelig. I ettertid har jeg kommet på masse artig jeg kan si for å fucke med hodene til sånne neste gang de kommer opp mot meg.
MormonereJeg har også hatt mormonere på døren da jeg bodde i Rana, jeg sa det ikke passet at de kom inn, igjen og igjen kom de og jeg sa jeg ikke har noe i mot dem, men de insisterer på å snakke med meg selv om jeg håndterer at ********** har ******** *******-********** til *************.
Men de fortsatte å komme, en kveld kom de når jeg hadde sagt det ikke passet, jeg var i dusjen og kom opp til dem i døra uten klær og vått hår, etter det så jeg dem aldri igjen. x)
Mormonere 2Mormonere er noen gang påtrengende i gatene her i Trondheim. Se for deg at vi er ute og gå og blir stoppet vennene mine blir snakket til, men de ignorer meg, jeg tror ikke de annerkjenner meg på grunn av livsstilen.
AvisselgereJeg skulle til Oslo og hadde en avtale der, men jeg hadde noen timer å slå ann så jeg skulle gå langs Karl Johan, lengre enn at jeg passerte tigeren måtte jeg en mann som ville selge abonnement til Aftenposten. Jeg hadde tid og kunne godt stoppe og han var godt kledd og virket interessert i å snakke med meg. Men jeg hadde en litt dårlig magefølelse. Var interessert i avisen men ikke representanten som solgte den.
Vi diskuterte fordelene og jeg sa jeg var interessert siden jeg bare hadde Byavisa hjemme å lese. Jeg dro fram bankkortet mitt for ID og kuken begynte å si ting som "Er det virkelig sant?", "Du ser ikke ut som en Sarah". Nice move, dude. (Føler meg lite ønsket som kunde når du gjør sånn)
Så kom vi oss forbi dette og jeg signerte. 250 kr for en måned og 2 måneder gratis etter det var greit nok til å holde ut det. Jeg signerte bare. Og skulle fylle inn en x i ruten student abonnement. Jeg ga ham studentkortet mitt og han freaka ut og sa det går ikke, det er juks. Det er uhyre rart siden det er gyldig å få studentrabatt på reisekort og Eplehuset bl.a. Akkurat da var avtalen og fyren like uønsket av meg som jeg tydelig var for ham.
Men han satte meg opp som ungdom istedet, nesten samme pris da og ga meg kvitteringen og et gratiseksemplar av dagensavis og dets helgemagasin. Bare gikk unna
Det kom aldri aviser frem til leiligheten vår, men de sendte regninger og purringer i hytt og pine selv om jeg stadig sendte meldinger om at jeg aldri fikk noen aviser og at jeg vil kansellere abonnementet mitt. Etter andre måned med purringer og inkasso ga de seg heldigvis.
Skulle stolt på magefølelsen.
SeksualitetMerker ofte at det har blitt vanlig å presentere seg "Hei jeg heter Bob Loblaw, er XX år og er BIIIIISEXUAL!
"
Jeg kunne godt tenkt meg å vite hvilken rase furries identifiserer seg med eller hva de jobber studerer før jeg trenger å vite hva du liker seksuelt. X) Skal jeg vite det i tilfelle du forventer at jeg skal ha lyst til å stikke deg med en strapon? XP
"Hei jeg heter Bob Loblaw, er XX år og en ganske smart skunk som skriver blogg om lover siden jeg jobber i jus. Her er en link til Bob Loblaw Lawblog: (...)"