Merker jeg har forandret meg mye etter jeg har gått på quitapin/ serrequell
Å stirre utrykksløst ut i luften, når noen kjefter på deg. Å ikke se hensikten med spill eller tegning. Å ikke føle noe når noen klemmer deg. Å ikke kjenne frykt når du plukker opp en edderkopp. Å ikke bli bekjymret når noen detter og slår seg. Er det dette folk mener når de sier de er død innvendig?
Jeg føler ingen ting. Det er rart hvor avhengig vi er av følelser. Jeg forstår meg ikke lenger på humor, eller vet om jeg har lyst til noe eller ikke. Men samtidig har jeg ingen, glede, ingen sorg, ingen bekjymringer, men heller ingen motivasjon. Alt det har blitt tatt fra meg. Håper Legen gjør noe med det snart.