Nå kjenner jeg ganske mange som har angst. Angst som går ut over dagliglivet til personer. En avtale jeg hadde i dag ble avlyst på grunn av det.
Jeg lurer egentlig på hva som er beste tips når en person havner i slik situasjon.
Bare la personen være, besøke/oppsøke personen eller annet?
Heller for øyeblikket mot besøke. Hvis personen synes det er tungt å komme seg ut, burde han/hun i det minste få litt støtte derr man kan.
Dog jeg har opplevde tilfeller når både jeg selv og andre har vært helt innelåste.
som alle kanskje vet sliter jeg heftig med angst.
og jeg har tvunget megselv til å jobbe på museum og håndtere turister og coworkers etc, plus passe på skoleklasser når de kommer innom museumet etc. Der får jeg utfordra diverse phobier (som høyder og sosialt) og det hjelper litt å utfordre seg, men prøv å hold seg innenfor sine grenser (ellers blir det ikke bra).
Om man setter seg inn i det litt sakte og rolig og blir kjent med folk en etter en isteden for alle at once, så går det som regel ganske fint.
Det å ta antidepresive er NO DEAL. Om du skal bli bedre må du ta tak selv, ellers blir det BARE VÆRRE!!! Antidepresive gjør det bare værre og værre og værre, med at du blir sløvere etc. For min del syns jeg det er ganske trist å ta antidepresive i det hele tatt. Så prøv å hjelp degselv UTEN tabeletter, det er best!
Kognitiv psykiatri hjelper en del også
jeg har forsåvidt lært teknikker for å tenke positivt og stenge den negative mørke sirkelen ute av hodet. Man skal jo ikke være urealistisk positiv heller, men man skal ikke være helt mørk og trasig heller.
