On a less fun note.
En god venn tok livet sitt nå på Lørdag. Skjøt seg selv på badet mens kona forsøkte å snakke han ut av det.
Ganske ufattelig da jeg aldri har sett han være annet enn sjeleglad. Alltid et smil, hyggelig og hjelpsom. Faktisk, det blideste og hyggeligste mennesket jeg noensinne har møtt hvis jeg tenker litt på det.
Mange som kan være slik dessverre. Prøver jo å være så hyggelig og blid jeg kan selv, men har fortsatt grått når jeg har vært helt alene. Liker egentlig ikke at folk jeg har vært kjent med over lang tid skal vite om jeg har problemer.
Når jeg ble overført til stridstren fikk jeg beskjed om at jeg
skulle inn i vakt og sikring, og mest sannsynlig skulle bli satt over til en annen leir sørover. Når vi da fikk beskjed om at troppsjef ikke hadde hørt noe om dette, og at det var synd, leit, trist, dumt etc. at vi hadde blitt lovet det, så raste bare alt sammen for meg. Mistet all tillit til befal og forsvaret generelt, og for første gang i livet mitt fikk jeg tanker om at det å skade meg selv ville vært en "god" løsning. (Gråte foran presten var uaktuelt)
Heldigvis fikk vi melding om det dagen etterpå da, om at vi faktisk skulle ned til området rundt Akershus. Etter det så har jo alt gått kjempebra. + i boka osv.
------
Sitter på rommet og slapper av litt før vi skal vaske og deretter stille rommet klokken 08:00
Håper dagen blir rolig.