Om jeg hadde visst det jeg vet nå, så hadde jeg ikke hatt noen kvaler om å dra inn til førstegangstjeneste.
På sesjonen så var det liksom ikke noe særskilt rom for å forklare/ljuge seg vekk fra plikten, var liksom bare urinprøve, IQ-test og en rask helsesjekk. Ikke mye å fuske på der uten å være forberedt på det...
Rekruttskolen på Ørland var lite stas. Jeg prøvde meg på å få bløffa på meg mental ustabilitet overfor presten/psykologen, og at jeg fikk stadig "tranger" som involverte bajonetten min og ulike personer. Funka ikke... jeg hadde nok måttet kutte opp noen befal før jeg hadde blitt trilla vekk i en politibil. Heldigvis så delte jeg rom med en som delte mange av mine interesser, så det var i det minste et lite plaster på såret. Mens jeg var på rekrutten så var det mange som bare forsvant sånn uten videre - som visstnok fikk dimme grunnet helseproblemer og annet tull. Jeg sier at det var tull, fordi de samme personene viste flere ganger at de var i bedre fysisk form enn meg...
![fox-sad [sad]](/forum/Smileys/default/redfox_sad.gif)
Etter rekrutten endte jeg opp i mer hjemlige trakter, Rygge. Der ble jeg en del av en "band of misfits" som tilsynelatende var den eneste troppen som faktisk gjorde noe nyttig for basen. I tjeneste og i fritida gjorde vi all verdens spikk og tull, har ikke tall på hvor mange ganger vaktene ble pussa på oss etter å ha fått meldinger om "foruroligende oppførsel".
![fox-ureshii [ureshii]](/forum/Smileys/default/redfox_ureshii.gif)
Men, som sagt, selv om troppen min var i militær forstand kommunikasjons-spesialister, så var vi også den eneste troppen på basen som ble satt til å utføre vaktmester-/flytte-/rengjørings-/dekorasjons-/destruksjonsarbeid - og vi var visstnok altfor effektive for befalet vårt. Det ble mange LANGE helger fordi vi gjorde jobbene ferdige på halve tiden av hva som var planlagt. Innimellom alt det her var det noen små øvelser for å vedlikeholde kunnskapene om TADKOM-utstyret, skytetrening tilnærmet en (av og til to) gang(er) i uka (oftere enn alle andre tropper på basen) og ganske mye fotballspilling.
Jeg hadde det ganske fint i luftforsvaret, med andre ord, selv om jeg ved hvert eneste forestående veivalg hadde søkt i en helt annen retning.
![fox-eek [eek]](/forum/Smileys/default/redfox_eek.gif)
Opprinnelig søkte jeg meg til garden og artilleriet (har fortsatt lyst til å kjøre stridsvogn
![fox-cool [cool]](/forum/Smileys/default/redfox_cool.gif)
).
Nå som jeg har tilbrakt mye av min tid etter verneplikten som arbeidsledig angrer jeg litt på å ikke ha undertegnet en grenaderkontrakt. Men hadde jeg gjort det ville jeg antakeligvis aldri møtt mitt livs kjærlighet.
![fox-smile [smile]](/forum/Smileys/default/redfox_smile.gif)
Forøvrig, de kvinnene jeg støtte på i løpet av min verneplikt var på ingen måte noe dårligere enn gutta.
Dersom man ønsker å tjene konge, folk og fedreland og er klar for å slite seg gjennom rekruttskolen, så har man et mentalt fortrinn.
Jeg gikk inn og trodde det verste, men ble stadig positivt overrasket - ikke bare over hvordan det hele artet seg og at det ikke var blodslit døgnet rundt, men også over at jeg klarte de ulike oppgavene lettere enn jeg hadde trodd. Vel... bortsett fra hang-ups... får det søren ikke til...
![Fox-Blush [blush]](/forum/Smileys/default/redfox_blush.gif)
Uansett, så ser jeg ikke helt hvorfor verneplikt skal kun være for menn. Det er jo uansett så mange av dem som blir luka ut i sesjon og de første helsesjekkene som utføres første dagen på rekruttskolen. Og de følgende dagene er det enda fler som detter av lasset.
Så om kvinner blir behandlet på lik linje som menn i den forstand, så ser jeg absolutt ingen grunn til at verneplikt skal være kun for menn.