Jaja... dette er pusen vår... han gjør ikke stort annet enn å sove, spise, sove mer, strekke seg... og så sove litt til...
Når det gjelder historier så er det kanskje omgivelsene som har gjort ting mer interessant... Pappa ville ha hankatt og gadd ikke kastrere ham fordi han regna med at han ikke kom til å måtte slite med smånøster uansett. Et par år etter anskaffelse og så har det bosatt seg ei katte i skjulet med to små nøster...
Eierene hadde solgt gården i nærheten, men istedet for å ta med seg kattene etterlot de dem i skogen. -.-
Til tross for misfornøyde miner fra pappas side tok vi oss av kattungene, hvilket var
litt vanskelig for å si det mildt. Vi fant dem ikke under all veden før de var omtrent 4 uker gamle, og de var nesten helt ville...
Etter alt detta fikk da endelig pappa sagt seg enig i å kastrere trollet for å unngå at dette skjedde igjen... men hva skjer neste år? Jo, 3 nye og uendelig søte nøster dukker plutselig opp på verandaen våres, jeg var alene hjemme og spiste middag da de kom, lot meg lokke til å dele kyllingen min med dem og klør og tenner gikk
gjennom handa mi - så sultne var de.
Pappa var fornøyd da han fikk vite det kan du tru...
Katta vår var jo kastrert så hva f%&)#?!
Vi kom frem til at hunkatten som hadde fått unger med vår pus hadde bosatt seg i naboens garasje over vinteren, denne hadde rast i løpet av vinteren og hun kom seg ikke ut. Ungene derimot, var små nok til å overleve raset.
Så nok en gang var huset full av kattunger... ^^ de fikk ikke komme inn da, men bodde på terassen og ble sakte men sikkert tammere og mer tillitsfulle. Dette var nok enklere fordi disse ungene var avhengige av oss til å gi dem mat, mens de forrige kunne die fra moren.
Desverre kom det en rev en natt og stakk av med to av dem... =/ men den tredje lever i beste velgående hos en av min brors venninder... ^^
Og siden den gang har det vært stille her omkring...
