Mørket senker seg over dem andre, og ett hint med svovel lukt fyller luftrommet.
Med ett plutselig crack som sprenger seg in ørene på di andre beviser en annen skapning han enda eksisterer.
Den hårløse skallen er ett testament av ren ondskap, med tre horn som stikker ut fra pannen til denne ulvelignende skapningen.
Beveger seg litt ned, ser man di tomme øyehulene til skapningen, ingen veske eller baller av øgne, bare to lysende kulere som lyser i en rød-glødende farge med samme farge som helvettes flammer. Di brenner med en lidenskap av hat og forryktelse for allt liv. Den flygende skapningens poter sakte treffer bakken, og gresset rundt den visner hend og blir brunaktig, ren korrupsjon av natur og liv får dem til å visne henn og dø.
Skapningens skuldre og kropp er dekket av ett pled sydd av silke, men som sakte har råtnet vekk i årenes løp, og nå er den fine drakten og trench-coaten av lær hullete og mølspist.
Mulen til skapningen åpner seg for og vise den hat-fyllte flammen er ikke bare i øynene, men at skallen fungere som ett fengsel for denne flammen, og damp av en rød-glødende art siger ut mellom tenner og hul der tenner en gang pryded mulen.
Rundt armene hans svever den gjennsomsiktige kuler som ser mer ut som sjelene til folk, svever i sirkler rundt di hud og hårløse armene
"Hvem, HVEM VÅGER Å GÅ IMOT MEG?!" Skirker skapningen og strekker ut den venstre poten, og med ett lysglimt kommer en stav, materialeserer seg ut av luften og skapninger tar tak i den. Staven er lagd av ben, helt sikkert den orginale ryggraden til denne skapningen, og på toppen pryder hva som ser ut som en lampe med ett blå-aktig lys som viser den fangede sjelen, som er blitt slavebundet av den andre døde skapningen.