Jeg har planer om å bli taksidermist (nå blir jeg sikkert populær her). Må gå lærling hos en proff da. Skal egentlig ha 1 år design&håndverk, men har heller gått allmenn m/ kunst (steinerskole ftw), er på 3. året nå.
Sånne skoleveiledere og sånt er nisser. De vet ikke en tøddel om det de skal veilede deg om.
Det er vel heller drepingen av dyr som forårsaker en del misnøye, snarere enn å bevare dyrene til ettertid.

Slikt sett tror jeg ikke så mange har moralsk grunnlag for å skulle bedrive fordømmelse av det du vil gjøre. Likevel er det vel fort at mennesker dreper disse dyrene med denne praksisen til formål. Har selv vært hos en jägermeister i Tyskland, og likte ikke helt det morbide palasset av dyrehoder som det gikk to vegger til. Skulle en gaupe først bli påkjørt, mener jeg fullt ut at det er i dyrevelferdens interesse at dette blir stoppet ut og plassert et sted. For det første kan det tjene til utdanningens formål (mange barn vil sikkert finne dyret fint) - samtidig fyller det opp etterspørselen for flere slike.
Har en først dyrevelferd som hjertesak, er det beste å utdanne seg innenfor viltforvaltning. Litt som om man virkelig brenner for miljø, bør bli politiker eller sjef i Aker. I dag har jaktpraksisen grunn i en populær kvoteordning, som man kan føre oppsyn med og - med et snev av akademisk tyngde - begrense.
Skal til NTNU nå i høst, men er usikker på studier. Statsvitenskap? Det, og antropologi, historie og de tingene der gir ikke annen jobb enn lærer og det som er av denne typen (bibliotekar osv), så det kommer an på hvor ens interesser ligger. Partikkelfysikk er vel en hårsbredd for langt unna for mitt vidd... Uansett, skal noen på høyskole eller annet,
gjør det dere liker. Det er ingen ved sine fulle seks som utdanner seg for en stilling i et firma eller institusjon - men dette betyr ikke at dere ikke kan tenke fremover. Det går nok av lys opp for dere ila utdanningen, og det skal godt gjøres at ikke ett av dem pendler dere inn på en komfortabel jobb. Kort fortalt er utdanningen bare én komponent, det er veiledende, men ikke avgjørende.