Vel, jeg er tjue år, jeg har kommet ut av skapet for alle med min legning, men er fortsatt i skapet som furry.
Å komme ut derfra, ser jeg fler baksider enn fordeler med, og tror egentlig ikke noen i min kjentskap vil fortså eller akseptere (bortsett fra dere her på forumet, selvsagt). Jeg ser deres argumenter, og må si jeg er passe frustrert over en slik høytenning på noe som stengt tatt ikke eksisterer i virkelighhetens verden, og som ei heller vil komme til å eksistere uansett hvor hardt man tenker på det. Jeg har en fantastisk kjæreste, og en praktisk sans, og jeg ser ikke hvorfor jeg skal spolere det med å belemre ham med mulige ubehageligheter som tross alt har sitt utspring i hodet mitt.
Forøvrig har jeg heller ingen motforestillinger mot min eget hode som sådan, og koser meg stort.