Okei, la oss se:
1. Evinnelig dokumentasjonsbehov rundt uendrede, livsvarige helsetilstander fra samme etat. Behovene mine er situasjonsavhengige, men forholdene som ligger til grunn vil alltid være de samme.
2. Personer som ikke benytter rett tiltaleform (han, henne, hen, den, alt ettersom).
3. Attityden til personer som har vokst opp i overflod. Jeg var en av dem, og trives egentlig i disse miljøene, men fy søren for en uansvarlig person det har gjort meg rundt finansielle valg, forståelse av verdi og ømtålighet rundt andre som ikke har vært like bemidlet i oppveksten. Bytter gjerne rikdom mot å være medmenneskelig.
4. Å debattere på nettet. Jeg har innsett at det er dødfødt for mitt vedkommende; jeg bare fostrer unødig uvennskap på den måten, fordi jeg kommuniserer bedre med folk irl, hvor det er rom for toneleie, kroppsspråk og umiddelbar korrigering av misforståelser. Uten disse elementene i bunn har mange lett for å tro at man angriper person heller enn å diskutere sak. Har en person i miljøet jeg liker og ser opp til, men som jeg kom i noe klammeri med grunna diskusjoner som egentlig ikke reflekterer hvordan jeg oppfatter vedkommende.
5. Folk som ser ned på personer som stadig returnerer til voldelige forhold. Det fører ikke noe konstruktivt med seg.
6. Folk som mener at sexkjøpsloven er på noen måte rettferdig for sexarbeidere. Den nordiske modellen underminerer inntektsgrunnlaget til en sårbar gruppe, gjør det straffbart å legge til rette for trygge arbeidsforhold og helsefremmende tiltak. Sexarbeid er en profesjon som alltid har eksistert, og alltid kommer til å eksistere, så man kan vel gjøre sitt for at personene som frivillig eller ufrivillig arbeider på denne måten har reelle muligheter til skaffe seg trygghet, autonomi, ta vare på egen helse.
7. Sollys. Au.
8. Folk som insisterer på å ledsage meg ved å dra i meg, eller som flytter på tingene mine.
Okei. Dette ble langt. 'v'
