Kan legge til disse tinga tror jeg:
- Når jeg og venninder er ute å kjører bil og skal plukke noen opp, også bruker de 20 år på å komme ut (personlig prøver jeg å være så kjapp som mulig når folk henter meg, gjerne allerede stå ute)
- folk som skal hakke på meg for whatever... stilsmak, musikksmak, film/seriesmak, aesthetic choises, osv.
- folk som snoker og stjeler ifra veska mi.
- når folk kommer med sine meninger på hva jeg gjør uten at jeg har sakt ja til at jeg vil høre hva de mener. (Jeg er ikke dum, jeg skjønner godt hvordan jeg ser ut eller hva jeg driver med).
- hater å føle at folk kanskje tenker ting om meg bak min rygg. Spesifikt at jeg kanskje ikke er bra nok, er irriterende eller vil jeg skal dra hjem men lar meg være der bare fordi de syns synd på meg for noe.
- når folk ber meg legge vekk eller tar tak i "mobilen" min og kaster den vekk når jeg gir megselv insulin med insulinpumpa mi.
- når mamma legger seg og vil be meg skru ned musikken. Det er forsåvidt greit hadde hun spurt meg på en ordentlig måte, men det er mer kjefting, skarpe lyder og helvette hun lager bare fordi jeg spiller musikk occationally. "Skru ned musikken!!!".. "Vi legg oss!!!!" etc. For eksempel "Kan du skru ned musikken? vi legg oss no..." eller "God natt!
" should be efficient.
- når folk ikke respekterer at jeg desverre eksisterer. Jeg trenger like mye som alle andre i form av pusterom, pauser, og sosial interaction, akkurat som alle andre.
- når folk ikke respekterer mine tegninger, eller det at jeg ikke er noe tegnemaskin. Det er ikke alltid jeg får til å tegne alt på en gang. Og det er iallefall ikke alltid jeg kan bare spy ut giftart til alle sammen. Please get off my back.
- når folk ikke tar mine diagnoser seriøst. Dette kan være alt fra diabetes til depresjon. Jeg har en del allergier, jeg ser dårlig, ørene mine er dårlig, jeg har en rekke mentale problemer og jeg gar diabetes. Vær så snill og ikke tro at jeg er 100% frisk når jeg ikke er det.
- folk som mener jeg er syltynn når jeg helt klart ikke er det. Ikke lyv til meg.
- når unger ber meg om å handle røyk eller snus til dem, og det blir da den eneste grunnen til at jeg er "venn" med dem....
- når jeg er på en plass hvor jeg ikke kan lett komme meg hjem eller vekk, og føle meg utelatt og/eller misslikt.