Er det noe du er redd for

[FreesTyler]

Jeg har ikke et veldig godt forhold til edderkopper, though jeg har blitt bedre, så lenge jeg kan være på avstand. Så lenge de holder seg unna rommet mitt. Ellers er jeg veldig ukomfortabel rundt fulle folk om jeg ikke kjenner dem godt.

[SpiceyFeline]

Eksempel: Er så mange på jobben min som sier de har slangefobi. Etter et par minutter holder de en slange. Jeg kan telle på én hånd de jeg har møtt som virkelig har hatt fobi. En person brøt ut i styrtgråt og sluttet ikke å gråte før hun forlot parken. En annen startet med eksponeringstid hos oss. Hun kom ikke inn i parken før andre besøk, og hun måtte komme flere ganger før hun turte å se på alle dyrene, samt foringsshowet.

Inb4 alle reagerer ulikt, og de du beskriver høres ut som ekstremtilfeller og angst/panikklidelser. Selv om de som holder slangene er redde, betyr ikke det at alle med slangefobi må få panikkanfall eller gråte når de ser slanger, bare at det er en fysisk eller psykisk reaksjon.

Jeg har f.eks trypofobi, og har fått dette bekreftet av psykologen jeg var hos før. I taket gangene til kantinen på skolen jeg gikk på før hadde de et hullete mønster som gjorde med fysisk kvalm og svimmel når jeg så på det. Heldigvis var det en ting som var lett å unngå fordi vi var aldri i kantinen fordi den var på andre siden av skolen. Jeg blir dårlig av klær med prikker, sokker, gensere, og jeg kan ikke spise hvitt brød, fordi hvitt brød har dette hullete mønsteret, da er det inni meg. Jeg må ikke gråte fordi jeg ser en prikkete sokk, men det gjør meg fysisk uvel og svimmel.

[Atrox]

Spicey: My point still stands? Det er så mange som påstår at de har en fobi/ocd/depresjon etc når sannheten er at kun en brøkdel av disse kan få diagnosen.

[SpiceyFeline]

Og det vet du hvordan? Synes det er mekelig at du kan påstå at folk her inne ikke er har en fobi for noe kun basert på at de ikke reagere på en måte som de med så sterk fobi at det ble en lidelse. I hvert fall hvis du mener at folk /ikke/ kan få en diagnose. :p
_{Selv om folk som selvdiagnoserer seg med ting som f.eks sosialangst eller depresjon kan være piss irriterende når de roper det ut og har det i bioen sin på Twitter, så er en diagnose fortsatt bare en faglig beskrivelse på en type plager man har, og rangeres som oftest fra ingen/lav/moderat/alvorlig. Det er ikke noe høytidelig. In the end kan alle helt sikkert bli diagnosert med opptil flere diagnoser i løpet av livet sitt, selv om man føler seg helt frisk.}

[Atrox]

Og selvsagt kan jeg ikke vite, men utfra det jeg har erfart er det stort sett slik at folk påstår at de har fobi når de er nettopp, "litt redd for en ting, men får ellers ingen effekt av å være i samme rom som tingen/situasjonen".

Jeg syntes at det er høytidelig. F.eks. depresjon er en alvorlig diagnose. Folk som selvdiagnostiserer seg undergraver dem som faktisk har en diagnose. Spør om help eller la være å klage, my two cents.

[SpiceyFeline]

Da drar du jo "stort sett" alle under en kam. Det er jo litt kjipt. Man trenger ikke være moderat deprimert/preget av stresslidelse/etc for å være syk, da, selv om jeg ser poenget ditt. Har selv hatt samme mening, men synes det er for dømmende, og litt som å si at folk som er bifil bare er bifil fordi det er "kult og trendy".
Likevel, det tok meg to år før jeg klarte å gå for å få hjelp og diagnosert PTSDen min, vil det si at du mener jeg ikke var deprimert eller preget av PTSD i perioden før jeg fikk en diagnose? Det virker som om du mener man ikke kan være syk før man er diagnosert. Ikke alle klarer å få profesjonell hjelp med en gang, og noe av det jævligste /jeg personlig/ kan få høre er at "du er vel egentlig ikke deprimert. Du er ler jo/er på skolen/trening/ute?". Bare.. vær forsiktig med å si sånt. Du kan ikke vite hva personen sliter med.

[Atrox]

Mulig jeg generaliserer, men jeg mener da heller ikke at folk ikke er syke før de blir diagnostisert. Det er jo helt bakvendt, siden en må ha en lidelse for å få en diagnose.

Og angående depresjon er det ikke noe jeg vanligvis diskuterer med folk, spesielt ikke om de er det eller ikke. Jeg nevnte det som et eksempel på noe folk er altfor raske til å selvdiagnostisere seg selv med, og i og med at folk veldig ofte påstår at de har ocd eller fobi uten at de egentlig har det, trakk jeg konklusjonen at det er et mindretall som har rett i sine mistanker. Prøver å finne ut om det er gjort noe forskning innenfor nøyaktighet av selvdiagnose.

[Dragon_Pancake]

Dette blir vel litt utenfor temaet, men hadde bare lyst til å komme med en kommentar til diskusjonen deres.
Jeg er forsåvidt enig i det Atrox sier at det er mange som overdriver og kaller på seg ting de egentlig ikke har. Jeg tror det er litt forskjell på å være redd for noe, ha sterk frykt og fobier. Jeg kjenner folk som er veldig redd for ting og jeg kjenner folk som har fobier. Tanten min har fobi for edderkopper og er helt livredd for dem.

Men at alle som selvdiagnoser seg tar feil/ kan ta feil er jeg uenig i. Jeg har egentlig ingen fobier selv, men jeg kunne nok ha fått en faglig diagnose på ganske mange andre ting likevel. Problemet mitt er at jeg bagatelliserer det og sier at det er så lite problem at det kan knapt kalles en lidelse. Hvis man skal si at det må være en sterk psykisk lidelse for å telles, bagatelliserer man alle de som har svake lidelser. 

[SpiceyFeline]

Akkurat. Det er derfor de har graderingssytemet som nevnt tidligere. Du kan ha lav depresjon/angst/whatever med bare et par symptomer,  eller du kan falle under alvorlig, der du mest sannsynligvis ikke kan fungere i samfunnet. 

[Arrius]

[Koob]

Nevermind shitet mitt.
Jeg kan vil bare legge vekt på at folk /ofte/ diagnostiserer seg selv feilaktig. Det er ikke slik at /alle/ tar feil, og jeg sier heller ikke at /alle/ oppfører seg som at de kommer til å dø. Jeg tenker at det er forskjell på å være redd og å ha en fobi, og at man derfor bør være utrolig forsiktig med å diagnostisere seg selv. Man kan jo fortsatt slite uten å ha diagnose på det.

Jeg har også punkter der jeg sliter, kanskje trekker meg sammen i fosterstilling hvis det er fælt nok, men jeg ville ikke kalt det en fobi. Jeg sliter sosialt, har kanskje hatt 7 ordentlige venner utenfor fandomen, men jeg kaller det ikke sosial angst. Derfor synes jeg det er feil med selvdiagnostisering. Fordi folk har det værre enn meg, og jeg er ikke så affektert at det blir skikkelig fysisk/psykisk vanskelig. Jeg forstår hva folk mener, men når man misbruker ord, blir ordene frarøvet sin mening.

[Dawn]

Er redd for blekkmørke rom og andre folks meninger om meg.
Tanken av fellestransport og presentasjoner på skolen er nok til å holde seg hjemme i senga.

[CTL]

Jeg er redd for menesker.

[Dragon_Pancake]

Jeg er faktisk begynt å bli mer mørkeredd. Bruker man ikke vanligvis å bli mindre mørkeredd når man blir eldre? Jeg er også redd for å være en belastning for andre og hater når foreldre eller venner må kjøre meg langt og det er sent på kvelden.

[Kinjara]

Jeg er faktisk begynt å bli mer mørkeredd. Bruker man ikke vanligvis å bli mindre mørkeredd når man blir eldre? Jeg er også redd for å være en belastning for andre og hater når foreldre eller venner må kjøre meg langt og det er sent på kvelden.

Bensinpeng tar det siste og lommeløkt det første, så godt det lar seg gjøre.

[Dragon_Pancake]

Bensinpenger. Jo kanskje. Lommelykt? KOMMER IKKE PÅ TALE!! Vet du ikke at monstre blir tiltrukket av det? Lommelykter og blinkende lys. Eneste som hjelper er lys som kan stå på eller ikke se i de mørke hjørnene.

[Saifer]

Frykt p:
Av ting som det kommer til hva jeg er red for... er det vel 2 ting som jeg kan komme på. Jeg er veldig red folk. 3; Klarer ikke forstå meg på dem og finer aldri ut hva som er det rette å gjøre med dem. Folk sier at trening hjelper men jeg tror jeg trenger profesjonell hjelp med det.
Til det andre... jeg er veldig red for å bli glemt. Jeg kan ikke forklare det, men jeg er red for at en dag jeg skal våkne opp og alle har glemt at jeg eksisterer. Vi kan diskutere mulighetene for at det skjer senere <.< men... det er en rar ting som går igjen og igjen i hodet midt.

[Terry]

Jeg er er litt redd disse kjempe store edderkoppene som flyr på veggene og taket mitt. bor i kjelleren grøsss 

[Oxygen]

Jeg er redd for folk. >.< Store folkemasser og ukontrollerbare sosiale situasjoner. Måtte det være cons, byen, eller... *grøss* familiemiddag. Jeg har mer enn en gang sagt "øh, jeg på på do" og heller bare låst meg inne på rommet og gjemt meg. o.o

*insert sketchy self-diagnosis*

Jeg er redd for bier og veps, forståelig nok. Rett utafor vinduet har det visst grodd vepsemekka, en busk de ikke kan holde seg unna. Fluer solbader på murveggen. Send hjelp. :c

[Elmer]

angst for skolen!!!  
edderkopper, slanger, store folkemengder, nye folk (sjenert).

[NamelessCoyote]

Edderkopper! Redd for og ende opp helt alene..
Eller Sjenert rundt nye folk, og er ukonfortabel rundt høye folk.
Har også klausoforbi -w-

[NanoPoke]

Å springe opp trappen når det er helt mørkt xD Er redd noen skal ta i føttene mine!

[Dragon_Pancake]

Sprøyter.
*grøss* noe av det verste jeg vet. Jeg blir kvalm og svimmel og helt anspent i kroppen av de. Vaksiner på skolen var jo selvfølgelig kjempegøy. Kanskje den eneste virkelige fobien jeg har.

Jeg er også veldig redd for krasj-ulykker. Får helt panikk av tanken på et ulykkessted. Jeg takler ikke blod og er redd jeg kommer til å svime av da og ikke klare å hjelpe de som har krasjet. Har hørt folk si at det er annerledes når du faktisk er midt oppi det, men når jeg holdt på å svime av under førstehjelpundervisning tror jeg det er lite håp for meg.

[Depster]

folk....jeg er redd for folk

[Everchosen]

jeg pleide og ha tung tung depresjon så jeg pleide og være redd for megselv 

men atm så er jeg bare redd for og våkne midt på natta etter et mareritt og være paralysert xD som er skummelt som SVARTE HELVETE.

men yah :3 ellers er jeg nesten fryktløs