Svaret er veldig enkelt: Uansett hvem du er og hva du gjør vil det alltid være andre som enten ikke forstår det eller ikke liker det.
Bare prøv å finn en hobby, person, land, religion, politisk parti, gruppe som ingen har negativ holdning til. Det finnes ikke.
Jeg velger heller å se på oppmerksomheten vi får som politikk.
De som hater oss driter jeg i. De har allerede satt opp sin mening, og uansett hvor rett/feil den er så er det bortkastet tid å kverulere med dem.
De som liker oss belønner jeg. Jeg gjør det jeg kan for at disse skal få en enda mer positiv opplevelse av fandommen.
De som er usikre. Disse er de mest interessante. Vi kan "tape" dem eller "vinne" dem. Akkurat som i politikk.
Jeg tvinger de aldri til å velge side, men hvis de lurer svarer jeg gjerne på spørsmål og forteller gjerne hvorfor jeg liker fandommen.
Hva med yahoo answer svaret? Total bull shit.
Yahoo answer svaret passer helt perfekt til John Gabriel's Greater Theory of Internet:
http://www.penny-arcade.com/comic/2004/03/19Det er et annonymt forum med masse publikum og ingen mulighet for tilbakeslag. Du kunne spørt hva folk syntes om alt mulig annet, og du ville fått samme svar.
Samme er hvis man spør folk mens de er i sine egne grupper. De vil oftest svare basert på gruppens syn, mens gruppens syn vil oftest bare være basert på den mest dominant/høyrøystede.
Du må spørre folk når de er alene og føler seg komfortable.
Som avslutning.
I motsetning til Wolftale, så er jeg helt åpen om hva jeg gjør i fritiden.
Jeg må det. Det er eneste måte jeg kan sikre at det første de hører om fandommen er positivte og gode historier.
Familien min synes det bare er morsomt, begge søstrene mine storkoste seg på EF, og jobben min aksepter at en uke i slutten av August er hellig friuke for meg (YOU NO TOUCH!) :p
Så hver gang jeg får sprettet rundt i fursuiten min og noen spør om en klem eller et bilde, så føler jeg at jeg har vunnet kamp ^^