Warning angry rant!
Har du noen gang hatt den følsen at alt du gjør blir motarbeidet?
At ingen ting du gjør har noen som helst konsekvens?
At du like gjerne kunne bare ha gitt opp?
Jeg skulle fått lønning i går, men har ikke fått en dritt.
Jeg måtte faen meg låne 20 spenn av en dude til bussen hjem.
Jeg er så forbanna lei av av folk og ikke minst kunder som kjefter på meg.
Jeg er så helvetes lei av å få minst 4 avslag på jobbsøknader i uka.
Til tross for motgang, prøver jeg å holde meg positiv.
Men, det er så vanskelig, når det hele tiden er så mye negativitet rundt meg.
Jeg veit ikke hvor mye lenger jeg orker og holde ut, jeg merker jeg fylles av mer og mer hat og sinne. Jeg har så lyst til å bare ta det ut på noe og knuse noe!
Sorry, jeg måtte bare få det ut av systemet.
Jeg vet så altforgodt hvordan du har det. Jeg har en jobb jeg hater, som er dårlig betalt, og hver gang jeg får lønn får jeg mindre enn hva jeg har regnet ut. Jeg har så og si gitt opp å søke på andre jobber, fordi jeg får i ny og ne et jobbintervju, men aldri jobb.
Meh. Dagen i dag kunne vært bedre. Jeg satt 5 lange timer på jobb og hørte på sinte menn som nærmest skrek at "JEG HAR RESERVERT MEG MOT TELEFONSALG OG DENSLAGS DRITT, LEGG PÅ OG ALDRI RING MEG IGJEN!!!" Da må jeg bare svare "Beklager forstyrrelsen." Og jeg får ikke sagt at det faktisk ikke er mulig å reservere seg mot undersøkelser, det er kun salg, eller at jeg ikke syntes -han- har noe å klage over, ettersom jeg spør om et minutt av hans liv, mens jeg sitter der i 5 timer og hører på sure mennesker. Og ikke fordi det er gøy, men fordi det er den eneste måten jeg får betalt husleien på. Og hadde jeg ikke bodd med kjæresten måtte jeg spurt familie om penger til mat for lenge siden.
STØNN. Derfor hater jeg folk som tråkker på telefonintervjuerjobben min. Og ja, de finnes, selv i vennekretsen min.
Oh, da jeg var på vei hjem ropte en mann på meg og kjæresten min, fordi han hadde funnet en bevisstløs dame som lå i en gang. Ytterdøren stod åpen. Vi skjekket først om hun var i live, noe hun var, og så prøvde vi å vekke henne med å riste voldsomt i henne og nærmest skrike i øret hennes. Ingen reaksjon, så vi ringte nødnummeret. Ambulansepersonell kom på plass etter bare noen få minutter, så tok de over.
Men akuratt nå har jeg det greit. Spiste risengrinsgrøt til middag, og sitter med nattbukse og tøfler, ettersom jeg ble kliss våt av regnværet her i Bergen.