Vet ikke hvordan jeg hørtes ut som til omverdenen, men jeg kan jo bare nevne at saft er ikke så viktig for meg. Det er vell heller det at brodern gjorde det han gjorde som er problemet.
Joda, skjønner den. Hadde litt samme problemet her før. Vi hadde en regel om å ikke låne den andre sine spill uten å spørre først. Jeg brukte å bli forbannet når brodern brukte mine spill, spesielt siden jeg bare var en melding unna. Det var jo egentlig ikke så farlig når han spilte på sin save og sånn, men det er mer en prinsippsak at han skulle spurt først. Prøv å snakk med han om at det frustrerer deg at han tar av saften selv om du har sagt nei. Funker det ikke, er han rett og slett en dust.
Det som er tingen med min familie er at mamma og bror er prikk like. Jeg og min bror har ikke samme far eller samme oppdragelse heller, så vi er ganske forskjellige. Men for å ta et eksempel: da jeg var veldig liten og gikk i første klasse eller noe, så hadde mamma besøk av en dame og sønnen hennes som jeg lekte mye med. Han var syk, og kunne ikke dra ut. Men jeg sa til mamma det at "jeg vil ikke ha han på rommet mitt mens jeg er på skolen, fordi han kan ødelegge og rote alt jeg har der til. Jeg vil gjerne være tilstede når han skal inn der. PLUSS rommet mitt er privat, så plis, si til han at han får leke en annen plass."
Jeg tror kanskje han hadde en sykdom eller noe som gjorde han litt rar, men jeg lekte jo med han for det om. EEEither way.
Da jeg kom hjem fra skolen hører jeg Banjoo Kazooie gående i bakgrunnen mens han sitter å ler som om spiller skulle være så gøy. Da jeg kommer inn på mitt rom, viser det seg at han absolutt ikke vet hva han holder på med, sitter å stirrer på fil-valg menyen, og han har sletta ALLE FILENE på spillet. _ALLE FILENE_, mens han sitter å ler. Og ellers rundt om i rommet var det sykt rotete, og siden han er syk og har en sykdom inni hodet sitt, SÅ MÅ JEG RYDDE OPP. Jeg prøvde å snakke med mamma etterpå, men hun bare begynner å skylde på meg og kjefte og smelle på meg fordi JEG ikke ville dele rommet mitt. Mitt private rom hvor jeg sover om natta etc. Fy faen as.
Mamma har en tendens til å ikke bry seg om så mye av hva jeg sier. Noe som er grunnen til at om jeg vil ha henne til å gjøre noe, eller la være å gjøre noe for den saks skyld, så blir jeg nødt til å snakke med pappa om det først. Og det er sykt irriterende for meg, og sykt slitsomt for pappa. Men det går faktisk bare ikke ann å snakke til det mennesket.
Noe som da gjør meg veldig usikker på om det er noe vits å snakke med han. Det kommer til å ende med at jeg er det sorte får, JEG er den som det er feil med, JEG er en gjerrigknark, JEG er satan sjøl, så idk.
----------------------
Damn, jeg sover mye etter jobb ._.
I går krangla jeg med ex venninna mi igjen, sa rett ut at hun og venna hennes kan drite i å mobbe meg en gang til, er lei av å være dum,snill og naiv med folk. Hvem kan man egentlig stole på i dag når de som tidligere var beste vennene dine mobber dritten ut av deg.
En av de lo av meg 3 uker i strekk Fordi jeg enda ikke har klart å skaffe jobb(det hadde hun ,så ho skrøyt av det heletiden)
Andre hang meg ut under Leauge of legends gamet hvor flere var tilstede.
Enda lurer jeg på om det er meg det er noe galt med eller dem.
Hvis du er skikkelig smart nå, så kutter du dem helt ut av livet ditt. Blokker dem, ignorer dem i virkeligheten, og om de prøver seg så går du bare bort. Om de prøver seg offentlig, så kan du gå å snakke med de som eier det offentlige stedet (på for eksempel kafe) at disse menneskene plager deg og oppfører seg generelt disgusting, og da kan de ble hevet ut.
Jeg syns personlig at mennesker som dette absolutt ikke har noe plass i mitt liv for eksempel, og tror ikke de har noe plass i ditt heller. Om de bare skal lage drama og kvalme så kan de bare ha det så godt. Hvis de er de eneste vennene dine, så har jeg en ting jeg kan si: du kan lett få nye venner.
Venner kan man få bare ved å gjøre en viss innsats. Det måtte jeg lære da jeg var yngre. Hvis jeg ville leke med noen, så måtte jeg spørre om jeg kunne og om det var greit. I voksen alder så kan man jo ikke akkurat gjøre det, men det er fortsatt nesten det samme. Noe av det letteste jeg vet er å bli introdusert til nye folk av eksisterende venner da, fordi de har blitt venner med disse folka fordi de er verdig å ha som venner. Da har vennina mi nesten gjort hele jobben allerede, haha!