Er vel den enste plassen jeg kan klage litt så.. *deep breath*
Jeg er en liten, ikke attraktiv, sjenert person. Som ikke klarer å prate med folk jeg ikke kjenner. Og klarer ikke bli kjent med nye folk fordi jeg ikke tør å prate med noen..
Jeg har en jobb jeg trives middels med, men tjener nærmest minstelønn som lærling. Jeg har en bil som detter fra hverandre og deler er dyrt.
Jeg er dypt forelsket i ei som jeg vet jeg ikke kan få.. Jeg prøver og ikke tenke på det, men det er som et gnagsår. Jo mer man ignorerer det, jo større blir det..
Jeg har mer utgifter enn jeg har inntekt og er livredd for å havne i så stor gjeld at jeg ikke kommer meg ut igjen, alle drømmene mine har vært på vent i mange år fordi jeg ikke har økonomisk kapasitet til å gjennomføre dem.
Jeg har et alkohol problem som begynner å merkes på helsa.. Jeg bruker alkohol for å bli passelig normal og kunne prate med folk.
Har tidligere gått på anti depressive medisin mot selvmordstanker jeg hadde for et par år siden. Men det var etter problemer med familien (ikke lyst å gå inn på det nå)
Jeg har aldri hatt en kjæreste, og folk og familie begynner å lure på hva som er galt med meg, og de er ikke redd for å fortelle meg dette.
Jeg har lyst å flytte, men igjen.. Ingen økonomi som kan takle det.
Jeg er ikke spesielt smart og har ingen særlig skills å skryte av.
Det vanskeligste er å holde på smilet, enda jeg sliter voldsomt innvendig.. Men jeg står opp hver dag og drar på jobb og smiler til alle.. Men jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer det..
Også har jeg en venn som også sliter med depresjoner og det påvirker meg veldig, men samtidig klarer jeg meg ikke uten denne personen.
Godt å få det ut en plass ihvertfall..
Alle har problemer. Spørsmålet er bare om de er ute i det åpne eller ikke.
Hvis det er noe jeg kan hjelpe med så bare si ifra! Hvor henn i landet bor du forresten?
Kunne tenke meg en til som bor her, dog er bare soverommet som er ledig. Leiligheten er på 85 kvadrat og rundt 50-60 av dem + soverommet er ikke en gang brukt.
Når det gjelder kjæreste har jeg aldri hatt en selv. Men gidder ikke stresse med det. Vil heller foreslå at du tar den tiden du trenger til å finne den rette enn å vasse gjennom mange kjærester for å finne den rette.
Selvmord er et..sensitivt emne. Lillesøstra mi hadde en god del selvmordstanker for ikke så lenge siden. Er ikke noe stolt av å peke på noen som grunnene til selvmordstankene, men moren min er ikke akkurat en engel. Det er viktig å få støtte når noen har slike tanker. Selv om det er bare en som støtter deg er det viktig å prøve å ha et positivt om ikke apatisk syn på ditt eget liv. Har aldri hatt slike tanker selv da jeg er for glad i å leve. Det er spill som skal spilles, mat som skal spises, dyr som skal koses med, folk som skal snakkes med. Men må si at jeg er stolt over å se at du ikke tok til å ta selvmord. Du har magen til å fortsette, selv om livet kan være et totalt rasshøl.
Sosialisering gjennom alkohol er dog ikke en så veldig god idé. Spesielt ikke hvis du skal finne en ordentlig kjæreste eller ordentlige venner. Er bedre å ha noen få veldig gode venner/bestevenner enn å ha mange vanlige venner/bekjente. Alkohol eller ikke.
Men send meg en PM hvis du er interessert i å snakke/ha noen forslag til hva som kan gjøres for å gjøre livet ditt litt lysere.
