jeg sliter veldig med depresjonen nå i det siste. Og motivasjonen til å gå på skolen forsvinner og, selv om jeg elsker faget.
Jeg vil bare ikke vokne om morgenen og gå et sted, jeg liker å bare sitte hjemme, og gjøre andre produktive ting, men you know.. uten utdannelse så er jeg litt fucked.
1st world problems, I know..
Kan hende jeg ikke vil på skolen fordi det sosiale er dritt as per usual. Folk bare bruker meg, og kaster meg i søpla etterpå. Føler meg utelatt og forhatt, og liker det ikke. Håper det ikke blir sånn når jeg flytter til Oslo...
Jeg skjønner egentlig ikke helt hva jeg gjør feil? Jeg er ikke noe pushover, heller..
Noen av dagene så har jeg ikke klart å gå på skolen pga panikkanfall som har ført til at jeg faktisk blir syk, som kvalme og hodepine/migrene.
Jeg var mindre deprimert når jeg ikke gikk på skolen, og var på for eksempel jobb istede. Eller hadde 100% fri og kunne vokne whenever, gå å legge meg whenever, og gjøre generelt hva enn jeg skulle ønske. Det var ikke ofte jeg var i en sånn deprimerende state. Men jeg vil liksom prøve å gå ut året med gode karakterer, og komme inn en annen plass på vg2 og..
why this ,_, skulle ønske ting var litt lettere. Men det blir vell kanskje ikke så mye lettere enn som så, i og med at jeg bor i mer eller mindre det beste landet med de beste mulighetene... Skulle ønske jeg kunne gjøre noe med depresjonen annet enn å prøve å kontrolere tankemønster etc...