Sitter å tenker på hvordan det blir å bo alene. Gleder meg litt til å kunne ta kontroll over livet mitt, istedenfor å føle seg som en dukke med nylontråer opp til foreldra mines hender.
Når jeg bor alene så gjør jeg alt selv, isteden for å få kjeft for å ikke gjøre noe jeg ikke har blitt spurt om å gjøre/kommandert til å gjøre. Skulle ønske vi hadde en plan over shit som må gjøres, hvor alle har en dag hvor de gjør spesifike oppgaver. That way så hadde jeg hatt en klar path å følge isteden for å encrypte alt mamma tenker, liksom.
Virker som at det å hente medisiner og sånn hos apoteket ikke er så vanskelig. I mean, når jeg får det til i Oslo så burde det ikke være så vanskelig i lille Honningsvåg. Jeg trenger egentlig bare å komme over den telefonskrekken min, så er jeg klar for å være voksen, haha.
Blir fint med egen leilighet. Kanskje jeg får mer pusterom, mer privacy, og kanskje jeg får ha det som jeg vil isteden for å bli kommandert til å ha spygrønne vegger istede for en nøytral mørk farge :v I'm cri. Kanskje jeg er så mentalt ovenpå at jeg faktisk klarer å gjennomføre vidregående, istede for å ha foreldre som lurker over meg og ødelegger min sinsstemning. Eller kanskje de fortsetter å holde helvette med meg, who knows? Mulig jeg bare stenger dem ut helt.
