Jeg hater is og bratte bakker.
Her går jeg til bussen, aner fred og ingen fare, unngår all isen jeg ser også BAM ligger jeg på bakken gitt. Traff asfalten med halebeinet føst, ble veldig mye krefter konsentrert om et lite område da. Først var jeg sikker på at jeg skulle svime av, så var jeg sikker på at jeg skulle kaste opp, men jeg kom meg nå opp igjen. Den brå smerten + sjokket av å falle kombinert gjorde det her til noe av det vondeste jeg har opplevd av fall, og det sier litt når jeg har blitt slengt av en og annen hest.
MEN siden det er eksamen og jeg må jobbe trasket jeg nå ned til bussen allikevel, vurderte å snu og gå hjem igjen men har ikke tid til slikt. Kom til bussholdeplassen samtidig med bussen og han ÅPNET IKKE BAKDØRA OG HOLDT PÅ Å KJØRE FRA MEG. Hvor tror han at jeg skal når fortauet ender på holdeplassen??? >:C På bussen fikk jeg atpåtil migrene, ganske ekkelt å sitte der halvblind.
Hater denne dagen.
