Nå er jeg ganske sliten og lei av alt egentlig.
Når så mange tragiske ting skjer samtidig, blir man lett sliten og lei av alt. I tilleg skal man holde et "straight face" og se fremover, og gjøre alt man er nødt til. Lekser, lage mat, passe på diabetes og helsa generelt. Det er heller ikke lett, når man skal være den som er sterk, som skal trøste alt og alle.
Den en kanskje trenger mest, oppfører seg som en komplett idiot. Hører ikke etter når jeg snakker, prøver å kjøre alt til en spøk, snakker kun om negative ting som har skjedd i det siste. Yep, that be my father. Han gjør ingenting egentlig noe særlig bedre.
Mamma er bare nedi bodø. Hun gjør ikke annet enn å være komplett hore på eksen sin. Greit, hun vil være med familien sin. og ja, jeg ønsker henne heller ikke tilbake for hun er faen ikke helt rett når jeg prøver å ta kontakt med henne. Hun klikker for den minste ting, og misforstår 90% av hva jeg sier.
"kan du skru ned litt på musikken, mamma?"
"Jeg får faen ikke lov å spille musikk i mitt eget hus!!"
--
"Mamma.. du atte... jeg er uh, bifil"
"WAHH JEG BLIR ALDRI BESTEMOR WAHH"-----
Jeg føler for å legge meg nå. god natt..
EDIT:
Jeg står opp. er ikke i form. sier ifra til pappa. han truer med å slå meg om jeg ikke går på skolen OG SER EN JÆVLA FORPULT FILM. GAD. jeg går ikke glipp av noe idag heller! KUN EN JÆVLA FORPULT FILM om dritt jeg virkelig ikke vill vite om - trailer:
http://www.youtube.com/watch?v=cStlgJgUx6cså truer han meg med ungdommshjemm i lakselv...