Trodde alt var vel selv om det gjorde sinnsykt vondt overalt. Det var det ikke. De kutta i meg litt mer og ga meg masse rare kemikalier. Heldigvis kom kameraten min med nikotinplaster, ekte mat og en tulle-gave som bare var dritsøt.
Fikk lov å dra hjem og best av alt: I dag laget jeg en lyd med munnen for første gang på flere år.
Føler meg bra nå, selv om jeg ser ut som en mumie og har 15 nye stifter i hodet. Ganske sikker på at det går over når jeg er tom for smertestillende.