Min store irritasjon:
Jeg for min del tror ikke at jeg lider av asbergers, men joda psyklogen og morra mi har fått for seg det..
jeg vil heller si en form for deppressiv lidelse og sosial angst. virker som om psykologen bare jatter med det morra mi sier, " jada, jada" som at JEG gjennerelt er mindereverdig og er hoved problemet her. Veldig støttende? .. nei ikke akuratt, alt nå dette forbaska halvåret har slitt mer psykisk på meg enn noen gang... i tilegg til at jeg har mistet minst 2 venner, har kontakt med den ene sånn smålig, meneh vi kan nok aldri gå tilbake til å vere venner I guees. Nermeste jeg kommer er spille WOW, HoN eller minecraft med personen.... på en måte greit også, slipper jeg å bli bitchet med.
jeg har det på en måte det samme , eller ikke på en måte , jeg har det samme. Jeg tør ikke spørre noen om å være med en og jeg er veldig ofte trist
det er ikke gøy i det hele tatt