Forklar ting på "need-to-know basis".
De trenger ikke vite om alle Yiff bildene dine, eller fetisjen for vore, eller noe sånt.
Rett og slett, si til de, hvis en grei situasjon oppstår, at du liker kunst av menneskelige dyr, og så gir du beskjed om det de har bruk for å vite av detaljene (tipper foreldrene ville vert interessert i å vite at du har lyst å gå på en Con for eksempel), men ikke mer, med mindre de spør.
Husk, folk bryr seg ikke stort om interessene dine, og det lille de bryr seg om, vill de sikkert spør deg om.
Hvis du snakker som om det er en kunst interesse, vil de tro deg, hvis du derimot snakker som om det er en levemåte, vil de tro du er en smule rar i hodet.
Av alle jeg har sagt det til, er det kun en av lillebrødrene mine som husker det, hovedsakelig fordi bakgrunnen på PCen vi deler (jeg bruker den på skolen, han hjemme (har stasjoner hjemme)) er furry.
Et eksempel for å forenkle det:
Venn: Anime er konge!
Du: Foretrekker Furry stilen selv, siden Anime er overalt, så man blir litt lei av det.
Ser du hvor enkelt det var å nevne Furry i den situasjonen? Og du hørtes ikke så veldig ut som en raring heller. Er de interessert, spør de, hvis ikke, prøv igjen når situasjoner oppstår igjen, men vent en uke eller to, sånn at de har tid til å bli interessert.