Den gedigene diskusjonstråden

[Ziggy Wolf]

Heisan ville starte en liten, gedigen diskusjonstråd her. Vil forøvrig påpeke at dette ikke er stedet for luftslottbygging og semantikkmasturbasjon, kom med saklige argumenter.

I år ville Thorbjørn Egner fylt 100 år. Tirsdag åpnet det offisielle Egner-året i Nasjonalbiblioteket i Oslo.

– Han har gav oss og flere generasjoner barn en trygghet og glede i livet, Som Hakkebakke-skogen, Folk og røvere i Kardemommeby og Karius og Baktus.

I kardemommeby finner man altså kardemommeloven, som gang på gang har blitt sitert, på godt og vondt og lyder som følger:
  «Man skal ikke plage andre. Man kal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil. »

Så diskusjnen munner da ut i hadde en slik lov vært mulig å leve etter i et moderne sammfund?

Når men ser på at man ikke skal plage andre og kan gjøre som man vill, ville det for eksempel legitmere narkotika og hjemmebrendt til eget bruk? Har man i Norge såpass mange lover og regler at et allment menneske ikke helt har begrep om akkorat hvor grensen går? Er det for mye byrokrati? Og har man for mye unødige regler som dekkes av almen folkeskikk?

Diskuter og teoriser.

[Koob]

Lover gjør vanligvis ikke situasjonen lettere. Å leve etter kardemommeby-loven ville være komplett absurd, med tanke på at folk alltid bryter lover opp gjennom tidene.
Det å være grei og snill er en ting, men mangelen lover som at man skal kjøre på høyresiden av veien osv. er for stor. Dette kan føre til enorme ulykker.
Våpenreglene finnes ikke, så hvem som helst kunne fått tak i maskingevær til enhver tid. Det at enkelte folk ikke klarer å beherske seg, som vist på utøya, ville vært et enormt problem i samfunnet. Hadde Norge gått etter kardemommeby-loven, kunne angrepet på regjeringskvartalet og utøya vært mye mer katastrofalt. Antall døde kunne godt ha endt opp på flere tusener mennesker.

[Pilosus Crinitius]

Kardemommeloven er vel hva de fleste lover egentlig bygger på, men bare at begrepet "man skal ikke plage andre" er definert mye mye mye grundigere.

Man kan spør seg selv; Hva er egentlig å "plage andre"? Å "plage" kan være så mangt. Hvis man gjør noe som irriterer noen, da plager man dem på sett og vis. Hvis man er slem mot noen, plager man dem definnetivt. Hvis man gjør noe som noen andre generelt sett ikke vil man skal gjøre, da plager man dem også. Man trenger egentlig ikke å gjøre noe for å plage andre; noen blir plaget bare ved å vite at andre har motstridende meninger i det hele tatt. Hvis noen først blir plaget, så er det lett for dem å plage tilbake (ofte overdrevet), og da har man plutselig fått en konflikt.

Hvordan kan vi da ungå konflikt? Jo, løsningen på problemet er respekt. Når man viser respekt så modererer man seg selv for nettop å ungå konflikt. Omtrent alle fredsbekjempere bygger hovedbudskapet sitt på nettop dette. Det store spørsmålet er dermed hvor mye respekt man skal vise. Hvis man respekterer for lite ender man ofte i konflikt, men hvis man respekterer for mye brenner man inne med ting. Her er det ingen fasitsvar, noe som gjør kardemommeloven svært upraktisk.

Med andre ord, For å oppfylle "man skal ikke plage andre" på en generel basis, må man respektere alt og alle, samt deres meninger og ståsted, både hva som er kjent og ikke kjent. Man må rett og slett legge seg fulstendig flat for alt, og dette er så og si en umulighet for da respekterer man ikke seg selv. Derfor har vi mer spesifikke lover som omfatter bare det groveste av respektløshet, hovedsakelig ikke ting som bare er til plage men ting som faktisk er til (eller kan risikere med) skade.

[Ziggy Wolf]

Hadde faktisk ikke ventet så mange intelligente svar.
Hva med et lovbestemt anarkistisk fivillig kollektiv, da noe lignende en republikk, som bygger på kardemommeloven. Hvor produksjonsmidlene ligger i felles eie hos folket. Slik foreksempel kraftselvskapet her i bygda hvor alle inbyggere eier en liten del av aksjene. Et kolektiv hvor ingen bestemmer mer en andre og lover vetas ved at alle i kollektivet stemmer over de. Hvor isteden for mange motstridende selvskaper har man et stort eller flere små som sammarbeider om å lage det beste mulig produktet, eller å kolonisere andre planeter på for å sikkre vår egen arts overlevelse. Hvor det man ikke selv har bruk for gis til de trengende. Man ville ikke ha den samme muligheten for korrupsjon og kammeraderi man ser i vår egen regjering i dag. Som anarkist syntes jeg tanken er interesan. Det er ikke snakk om komunisme selv om enkelte deler kan ligne, man får fortsatt betalt etter den insatsen man gjør og har et felles kollektivt helseapparat der man kan velge å delta eller ikke.Problemet med en slik organisering ville være at man på et tidspunkt ville trenge diverse representanter for diverse instanser. La oss si at de ligger under en kontinuelig evaluvering og ikke blir tildelt noen ekstra goder for sitt arbeid. Det går kanskje litt bort fra anarko tankegang, men desverre er noe byrokrati nødvendig for å styre. Ville noe slikt være teoretisk mulig?