hmm.. ikke så lenge siden jeg kom ut av skapet selv. ^^
var i juni.
Jeg passet først på at jeg hadde noen personer som visste om meg, som jeg stolte på og kunen støtte meg på om ting skulle gå galt. Det er alltid lust å ha en venn eller flere som er der og vet om deg, om du skal ut av skapet eller ikke.
Så var jeg heldig nok til at mutter, fatter og noen andre i familien var i syden i to uker. hehe
Så, siden typen hadde sagt det til familien sin, kunne ikke jeg henge etter. så jeg sendte de en melding og fortalte det, så skrev jeg at jeg ar på jobb og de måtte sende meld isteden for å ringe om det var noe. Og jeg passa på å skrive hvor glad jeg var i de da. så de følte seg bedre.
SÅ, de hadde da nesten to uker å gruble på ting og sende meg meldinger. så når de kom hjem var de ok med det.
Det var ikke noe de hadde håpet, men kjønte det da at man ikke vil bli en villt femmed person om man kommer ut av skapet. man bare lerer en å kjenne bedre.
foreldre har tross allt sett en vokse opp, og skal litt til om de ikke har sett et tegn her og der.
så, i korte trekk:
- skaff deg noen å støtte deg på om noe skulle gå galt
- ikke dytt det opp på de, men ta det pent og ver ærlig
- pass på å ikke si for mye, trenger ikke lage unødvendig provosasjon. du har god tid.
- si det på et tidspunkt du vet det passer best for dem.
- om de klikker fullstendig, støtt deg på den som du har, og vent til stormen er over. de fleste foreldre gjennomgår faser til de har godtatt det.
- ikke fortell fremmede folk du ikek stoler på om det ikke er nødvendig. det de ikek vet, har de ikek vondt av. og du unngår unødvendig provosasjon
det funka for meg. ^^ Veldig fint egentlig. har fortsatt ikke hatt problemer med famlilien.
Men, du bør se hvordan din familie er først. er ikek sikket alle reagerer likt. ^^