"Ut Av Skapet"

[Pycnopodia]

Føler jeg har behandlet den perioden i livet mitt som Tjernobyl.. Begravd og glemt..
Og nå har jeg tenkt litt over det.
Nå som det er gått noen år er jeg blitt mer og mer likegyldig til om det forblir hemmelig eller ikke, det er det samme for meg så dersom noen spør så gidder jeg ikke å være uærlig.
Den egentlige grunnen til det er at jeg stort sett gir blaffen i om de aksepterer meg eller ikke, jeg prøver å ikke la mitt liv og lykke henge i en tynn tråd holdt oppe av andre mennesker.. Den skal henge så solid at ingen kan røre den. Hvis noen prøver så sliter de seg bare ut.

Jeg liker veldig godt den tankegangen med å bytte ut anger med lærdom. Anger er en negativ følelse som ikke fører noe positivt med seg og det er bortkastet energi å angre, men jeg angrer på de gangene jeg uten vonde hensikter har påført andre lidelse. Sålenge det er kun meg det går utover klarer jeg å skru av angeren og se på det som lærdom men ikke når jeg har såret andre på en eller annen måte.


Når det gjelder homofile så føler jeg meg iblant ikke helt komfortabel rundt dem hvis de er single. Har de type går det helt greit selv om de skulle være klåfingret, da vet jeg at de har en grense og ikke mener noe annet enn lek. At jeg ikke føler meg helt komfortabel har ingenting med dem å gjøre egentlig, men jeg føler jeg kommer i forsvarsposisjon. Føler meg utsatt. Litt fordi det blir kleint hvis jeg må være avvisende og litt fordi jeg kanskje ikke helt vet hva jeg vil og blir redd for å gjøre noe dumt (i forhold til min situasjon). Tenker jeg kortsiktig er jeg bi men tenker jeg langsiktig er jeg hetero. Skal ikke ramse opp alle som har prøvd seg men det er veldig uproporsjonalt mange gutter i forhold til jenter, nok til å stemple meg som homomagnet.
Jeg tror ikke jeg er homofob for jeg ville aldri disset noen for deres (lovlige) legning og jeg respekterer automatisk homofile fordi de våger å gå mot strømmen.

Kom akkurat til å huske på en homofil jeg møtte i England som jeg delte rom med i fjor, en av de mer hyggelige og greie folkene jeg har hatt gleden av å bli kjent med. Likevel slapper jeg ikke helt av.. Det jeg må lære meg er å ikke ta ting på forskudd, hvorfor frykte at noen skal gjøre noe før de faktisk gjør det?

[Mikio]

Egentlig har jeg alltid vist at jeg var bifil på en måte. Jeg har alltid forelsket meg i personen og ikke i kjønnet, hvis noen skjønner hva jeg mener XD

Men for det måtte jeg komme ut til foreldrene mine. Ikke sagt noe til faren min og det har jeg ikke tenkt til å gjøre før det er nødvendig, siden han er homofob (og nesten bombesikker på at han er i skapet). Moren min og stefaren min tok det egentlig greit. Uansett de kommer med spørsmål om jeg har gjort det med ei jente eller ikke. Det har dem jo egentlig ikke noe med 
Moren min og stefaren min er heldigvis ganske åpne når det gjelder det meste. Nymoderne foreldre er dem. Haha.

Og venner, tja. Sier det hvis dem spør, for jeg er ikke akkurat den som skriker ut at jeg er bifil.

[Freke]

en av ikke furry vennene mine ødela meg her forlegen dag.....
usual thing vi går rund og han roper "Hey there gayboi!"
trodde særiøst jeg skulle dø på meg......
selv om det var litt funny xP

[Trash]

Husker det første jeg hørte en av guttene i klassa si når jeg begynte på musikklinja: "Jeg haaaater homser!"

Han ble sikkert flau når han fant ut at jeg var fag senere.

[Burr]

Haha, hvem, Remi?

[Trash]

Glenn.

[TheSilentFox]

Jeg kan ikke huske om jeg fortalte foreldrene mine det, eller om at de fisket det ut av meg litt etter litt. Men ja, var ikke så veldig fin reaksjon fra foreldrene. Når begge sønnene er homofil, da blir det benektelse. De forventa ikke at den minste gull-ungen skulle være det og, huh? Sånn som foreldre sier: ''Det er bare en fase. Du vokser det av deg.'' ''Du veit ikke at du er det før du har gjort det med en gutt.''
Og det: ''Jeg kommer aldri til å bli bestefar/bestemor.''
Var heller ikke noe bedre at jeg hadde ingen venner på den tiden jeg kunne prate om det, og søstra mi, stakk meg i ryggen med at jeg var for ung til å forstå, At jeg sa det bare for å få oppmerksomhet og sa nesten at det var min og broren sin feil at hun ble kalt dyke/lespisk. Altså, hele familien ble stempla Homo-Familien pga. meg og broren.

Så, det kjennes ut som at jeg danser inn og ut av skapet. Er ikke åpen om det, for jeg kjenner personen godt kan du si....men har vært heldig med foreldrene mine at de godtar det nå. Og nå sier søstra mi at hun tror ikke jeg er homo, men Bi. xD

[Pycnopodia]

I asked for Strength...
and I was given difficulties to make me strong.

I asked for Wisdom...
and I was given problems to solve.

I asked for prosperity...
and I was given a brain and brawn to work.

I asked for Courage…..
and I was given obstacles to overcome.

I asked for Love...
and I was given troubled people to help.

I asked for Favours...
And I was given Opportunities.

"I received nothing I wanted...
But I received everything I needed."

SilentFox, Flere tror det er noe galt med de homofile, at de har et problem som kan "kureres". Mens egentlig så er problemet at folk i dag er overdrevent intolerante og redd for det som avviker fra deres egne normer. Vi er så opptatt av å peke fingeren på andre og kjefte at vi glemmer helt hvorfor vi gjør det, og mange vet kanskje ikke engang hvorfor de gjør det. De fleste tror jeg gjør det på grunn av noe de tror, altså antar eller gjetter, jeg kan ikke forestille meg at det kan være på grunn av noe de vet. De som vet tror jeg ikke har slike fordommer..

Uansett, et universalt tips kunne kanskje være å holde seg i skapet hvis man ikke kan takle den kjipe reaksjonen man kan få

[Dax Cyro]

Uansett, et universalt tips kunne kanskje være å holde seg i skapet hvis man ikke kan takle den kjipe reaksjonen man kan få

Jeg er veldig forsiktig med å bruke det som en generelt tips.
Det forutsetter at med "å holde seg i skapet" så tenker du å holde sin legning skjult for absolutt alle, og faktisk lyve om sin legning hvis man blir spurt.
Det beste i min bok er en balanse mellom åpenhet og holde tilbake. La det starte som smådrypp blant de nærmeste, og la det spre/øke i eget tempo.
For folk VIL finne ut på et eller annet tidspunkt og det vil kommer reaksjoner (både gode og vonde).
Prøve å gjemme det øker riskioen for "bomber" (veldig mange får plutselig veldig mye ny informasjon på en gang) uten at man har en håndfull personer man kan bruke som støtte.
De fleste reaksjoner er oftest instinktivt forsvar og ikke personens faktiske mening. Jo mer plutselig noe kommer, jo mer skummelt virker det, og da blir folk satt ut/usikre. Et generelt dårlig grunnlag for å vise en ny side ved seg selv

[Zaty]

Har grubla litt i det siste; Er folk klar over at om du skriver om din legning her, så er det en måte å komme ut av skapet? Ikkje bare forteller du oss om når du kom ut, du kommer faktisk ut i prosessen!

Eg har in fact respekt for alle som poster her ^^, Dere er ett steg nærmere utgangen, se på det som en fin ting!

For å styre inn på topic da, så er eg ganske så usikker på meg selv. Det sier seg selv da at eg ikkje legger ut om min legning til hvem som helst. Venner og nære kjenner til mitt forhold med Jinnai, og vi har så langt ikkje fått noe negativt på det fra vennekretsen. Problemet ligger i familien, som overhode ikkje vil akseptere det, og som absolutt skal gjøre alt for at forholdet skal ta slutt. Det har gått 2 år og 4 måneder. ;3

[AndyPandy]

For å styre inn på topic da, så er eg ganske så usikker på meg selv. Det sier seg selv da at eg ikkje legger ut om min legning til hvem som helst. Venner og nære kjenner til mitt forhold med Jinnai, og vi har så langt ikkje fått noe negativt på det fra vennekretsen. Problemet ligger i familien, som overhode ikkje vil akseptere det, og som absolutt skal gjøre alt for at forholdet skal ta slutt. Det har gått 2 år og 4 måneder. ;3

Er ikke helt enig med deg der, jeg synes ikke noen av familiene våre gjør noe spesielt for å ødelegge forholdet vårt :3 Det er mere som om de ignorerer det, og misliker det på en passiv måte : P Foreldrene dine ser jo på oss som venner, mens mine prøver å ignorere det, selv om de misliker deg :/ Men yay for 2 år og 4 måneder! <3

[Dax Cyro]

Zaty/Jinnai: Dumt spørsmål, men nysgjerrig. Var dere allerede presentert for/kjente litt til hverandres familie før dere kom ut?

[Zaty]

For å styre inn på topic da, så er eg ganske så usikker på meg selv. Det sier seg selv da at eg ikkje legger ut om min legning til hvem som helst. Venner og nære kjenner til mitt forhold med Jinnai, og vi har så langt ikkje fått noe negativt på det fra vennekretsen. Problemet ligger i familien, som overhode ikkje vil akseptere det, og som absolutt skal gjøre alt for at forholdet skal ta slutt. Det har gått 2 år og 4 måneder. ;3

Er ikke helt enig med deg der, jeg synes ikke noen av familiene våre gjør noe spesielt for å ødelegge forholdet vårt :3 Det er mere som om de ignorerer det, og misliker det på en passiv måte : P Foreldrene dine ser jo på oss som venner, mens mine prøver å ignorere det, selv om de misliker deg :/ Men yay for 2 år og 4 måneder! <3

De misliker meg sterkt. x)
Og mine vil absolutt ikkje godta at vi er sammen, de ser helst at eg finner meg en jente. Og pappa som hele tiden skal poengtere at eg må styre inn på en mer "rett" vei, for den eg har valgt er full i svinger. Vanskelig fremtid og slike ting som eg er fult klar over. De tar også opp med meg titt og ofte at de syns det er irriterende å "lyve" om legningen min fordi de vil beskytte meg for harmen det kan medføre å fortelle sannheten. Eg sier til dem at de ikkje trenger å gjøre det, isåfall får de gjøre det på egen regning, men de fortsetter med å ta det opp.

Og eg vet ikkje med deg, men eg syns det er annoying når eg får skylda for alt du gjør galt. De misliker meg ikkje, de misliker meg sterkt. Så eg ser på det som deres måte å fortelle at vi bør helst slå opp og bytte beite, men vi mener vel forskjellig ;3 Elsker deg fortsatt tho <3

Dax: Nja joda, de visste hvem vi var, kan du si. Mine foreldre hadde in fact mistanke om det lenge, og ble lettere irritert når eg "bekreftet" det. Det ble en laaaang dag... Blant annet virket det som om min mor visste litt mer enn hun burde når hun kiiiinda hintet til at hun hadde sett/hørt oss hatt sex.

[AndyPandy]

Vel, vi har jo heldigvis bestemt oss for lenge siden at vi ikke skal la familiene våre ødelegge forholdet vårt ^_^ Elsker deg forever kjære <3 *hører på Kingdom Hearts 2 åpningen* så utrolig fin..<D *snufs* den minner meg om forholdet vårt og deg <)

[Zaty]

Glad vi spilte Kingdom Hearts 2 i hele påsken da *rufsepå* Du får se meg mot Sephiroth neste gang, haha :3 Tror det blir til helgen, så eg må skynde meg opp i level 99 xD

Men ja, back on track da, så er eg fortsatt usikker på hvorvidt eg bør åpne meg for mye eller ei, men eg er som sagt i et godt forhold <3

[Dax Cyro]

Vel, vi har jo heldigvis bestemt oss for lenge siden at vi ikke skal la familiene våre ødelegge forholdet vårt

Det er den riktige holdningen.
Heldigvis har fysisk/psykologisk tiltrekning har mer å si enn andres mening.
Trodde verdenen hadde gått forbi stadied hvor foreldre valgte hvem en skulle gifte seg med :p

Zaty: Foreldre er foreldre. Hadde de ikke hatt mistanker hadde de vært uoppmerksomme foreldre.
Ironisk nok gjør foreldrene seg en bjørnetjeneste ved å lyve om legningen. De er garantert ikke de eneste med mistanke, og dermed kun viser foreldre som ikke støtter barnas valg.


Tror i hvertfall yngste søstra har fått nok støtte her i familien. Vi har ei tante som er litt kranglet ("nei, hun er bifil for å irritere meg"), men resten står bak valget hennes.
Eneste bakdel fra min side er at jeg tror hun har samme jentesmak som meg. Jeg burde få minst en fordel av å være eneste gutten i flokken :p
Tbh. Kjærlighet er kjærlighet

[Trash]

Jeg vet hvordan det er. Selv om jeg har fått stor støtte fra min egen familie, så har ikke kjæresten min det like lett. I mine øyne har han ikke fått noe støtte fra sin mor som heller ønsket å feie det under teppe. Det er kjipt, fordi jeg vil være en så stor del av livet hans som mulig, og det involverer jo også å bli akseptert av familien hans. Skulle bare ønske moren hans kunne gi meg en kjangse så jeg faktisk kunne få prate med henne en gang og i det minste prøve å gjøre ett godt førsteinntrykk på henne. Skulle hvertfall ønske jeg kunne gjøre det for Kristians skyld. Nå har han total paranoia mot å vise noen som helst form for affeksjon offentlig. Jeg snakker ikke om råklining på bussen nå, men jeg føler at jeg ikke kan smile til han når det er folk rundt i tilfelle han skulle bli ukomfortabel. Fra min side føles det litt som om jeg blir dratt såvidt inn i skapet igjen sånn sett, men det som plager meg mest er at, på ett vis, kanskje føler seg litt ukomfortabel med å være rundt meg på offentlige steder.

Skulle ønske samfunnet var slik at han ikke følte at vi må være bak låste dører for å kunne vise affeksjon for hverandre. Jeg elsker ham uansett og kommer til å fortsette å ta ting i hans tempo så lenge han trenger det.

[Pycnopodia]

Uansett, et universalt tips kunne kanskje være å holde seg i skapet hvis man ikke kan takle den kjipe reaksjonen man kan få

Jeg er veldig forsiktig med å bruke det som en generelt tips.
Det forutsetter at med "å holde seg i skapet" så tenker du å holde sin legning skjult for absolutt alle, og faktisk lyve om sin legning hvis man blir spurt.
Det beste i min bok er en balanse mellom åpenhet og holde tilbake. La det starte som smådrypp blant de nærmeste, og la det spre/øke i eget tempo.
For folk VIL finne ut på et eller annet tidspunkt og det vil kommer reaksjoner (både gode og vonde).
Prøve å gjemme det øker riskioen for "bomber" (veldig mange får plutselig veldig mye ny informasjon på en gang) uten at man har en håndfull personer man kan bruke som støtte.
De fleste reaksjoner er oftest instinktivt forsvar og ikke personens faktiske mening. Jo mer plutselig noe kommer, jo mer skummelt virker det, og da blir folk satt ut/usikre. Et generelt dårlig grunnlag for å vise en ny side ved seg selv

Grunnen til at jeg liker det tipset er at homofile har uproporsjonalt høye selvmordsrater. Jeg tror ikke det er fordi de er svakere stilt enn andre (snarere tvert imot) men fordi de møter mye mer utfordringer enn gjennomsnittet. Den høye selvmordsraten kan være resultat av at ikke alle er godt nok forberedt på teh shitstorm når de åpner skapet?
Hvis noen for eksempel er mobbeoffer og ikke har noe venner på sitt nåværende bosted kan det være spesielt traumatiserende å komme ut av skapet for så å bli sendt i gulag av de eneste som støttet dem - familien (som selvsagt angrer resten av sine liv når det er for sent)..
Alle må selvsagt svare for seg selv og styre sine egne liv men jeg mener at en homofil bør være godt over snittet selvstendig og sterk før det er lurt å komme ut av skapet for å unngå å bli en del av selvmordstatistikken.

Så jeg mener ikke at det er dumt å komme ut av skapet - bare at man må forberede seg selv og være klar for det. Dess fortere man blir klar for å komme ut og slippe å leve i skjul dess bedre, men jeg tror det kan skje for fort også

TrashWolf, Vurdert en sydentur sammen hvor ingen kjente dere? Busstur til by som ligger et stykke unna? Holde hender på kino?
Gradvis tilvenning.. Jeg tror den frykten hans vil avta dess mindre tid han tilbringer rundt moren og andre han ikke føler aksepterer legningen hans så mye som han kanskje skulle ønske. Hadde jeg vært Kristian hadde jeg stengt moren min ute, det er opp til henne om hun ville ha meg eller ikke og ikke min plikt å få henne til å akseptere meg. Når man blir voksen snus rollene litt, plutselig er det foreldrene som trenger barna og ikke omvendt. Så det vil ordne seg

[Zaty]

Zaty: Foreldre er foreldre.

Hadde eg fått en krone for hver gang eg hørte de tre ordene, så hadde eg vært rik. x) Ikkje vondt ment på deg da, såklart
Eg skjønner bare ikkje hvorfor det må være slik. Eg finner mer aksept hos en 10-åring enn hos foreldre generelt, og det er et stort irritasjonsmoment.

En ting kan eg forstå, og det er at det ikkje alltid er alle som takler å se en gutt kysse med en gutt, eller omvendt. Helt greit. Men eg og Jinnai gjør aldri slikt forran dem på noen som helst måte. Det nærmeste blir klemming, og det er perfectly normalt.

TrashWolf: Har egentlig ikkeno annet tips enn det du allerede gjør; ta ting i et eget tempo. Morens holdning ovenfor deg er noelunde lik den som Jinnai's mor praktiserer på meg. Eneste du egentlig kan gjøre er å bare være deg selv. Etter hvert vil hun forhåpentligvis se deg i et annet lys, eventuelt kanskje snakke med deg på tomannshånd og få klarnet opp i ting. Det siste skjer vel helst etter at hun har bestemt seg for å gi deg en sjanse, og den kommer nok ikkje med det første.

[Dax Cyro]

Grunnen til at jeg liker det tipset er at homofile har uproporsjonalt høye selvmordsrater. Jeg tror ikke det er fordi de er svakere stilt enn andre (snarere tvert imot) men fordi de møter mye mer utfordringer enn gjennomsnittet. Den høye selvmordsraten kan være resultat av at ikke alle er godt nok forberedt på teh shitstorm når de åpner skapet?

Er god venn av the shit storm. Når jeg sier at jeg "overlevde barne/ungdomsskolen" så mener jeg at jeg det.
Har hatt (og delvis har)symptomer som oftest assosieres med krig og katastrofer.

Er enig med en ting. Man bør ha et god støtte nettverk. En gruppe med venner og/eller slekt som man kan søke tilflukt under den verste stormen.
Men har man det, så skal man ikke gjemme seg. Hovedkuren min var at jeg fant ut at enkelte folk blir misfornøyde uansett hvor flink/snill man er, så hele "Gjøre alle til lags" logiken brast. Gikk over til "Jeg gjør bra nok på min måte, og så kan alle andre bare drite og dra".
Samtidig blir folk flest utrolig nok litt mer voksne mer åra, så det blir tryggere å være seg selv. Dog merk "litt mer voksne" :p

[Freke]

ehhhh non-fur vennene mine hater enda homser vet ikke hvorfor dem enda aksepterer meg... tror dem er redde for buttrape og de vet jeg ikke er den typen xP

[Roxas]

er alle her homofile?? bare lurer!! jeg vet ikke om jeg er det, men er ikke helt sikker. ossen finner man ut av sånt?? fordi jeg tror muligens at jeg kan være bifil.... og ossen overlever man all mobbingen? her hvor jeg bor er det sånn at hvis noen oppfører seg "litt femenint" er det: JÆVLA HOMSE FAEN!!! -.- uff :S

[Roxas]

Jeg er bifil, og har møtt overraskende lite mobbing, men jeg bor nok ikke på det verste stedet når det kommer til miljø. Har selvfølgelig møtt litt mobbing, men det har jeg kommet meg gjennom ved å tenke på hvor usaklig det er å erte på noen over legningen deres, og hvor tilbakestående man må være for å finne moro i det.
[/quote]

bra at du ikke blir mobbet  men jeg oppfatter det sånn at de fleste furryene er homofile\bifile. det står jo også på wikipedia at de er det    synes ikke det er noe galt i det jeg! ingen burde bry seg om sånt! D:<

[Furrylumpy]

hehehe tja vet ikke helt ka æ ska si... liker gutter som venner... jenter veldi mye... host... enough said.. skifte navn til Oddballfurry? hihi

[TheSilentFox]

I asked for Strength...
and I was given difficulties to make me strong.

I asked for Wisdom...
and I was given problems to solve.

I asked for prosperity...
and I was given a brain and brawn to work.

I asked for Courage…..
and I was given obstacles to overcome.

I asked for Love...
and I was given troubled people to help.

I asked for Favours...
And I was given Opportunities.

"I received nothing I wanted...
But I received everything I needed."

SilentFox, Flere tror det er noe galt med de homofile, at de har et problem som kan "kureres". Mens egentlig så er problemet at folk i dag er overdrevent intolerante og redd for det som avviker fra deres egne normer. Vi er så opptatt av å peke fingeren på andre og kjefte at vi glemmer helt hvorfor vi gjør det, og mange vet kanskje ikke engang hvorfor de gjør det. De fleste tror jeg gjør det på grunn av noe de tror, altså antar eller gjetter, jeg kan ikke forestille meg at det kan være på grunn av noe de vet. De som vet tror jeg ikke har slike fordommer..

Uansett, et universalt tips kunne kanskje være å holde seg i skapet hvis man ikke kan takle den kjipe reaksjonen man kan få

Jupp, det er sant. Men å holde meg inne i skapet pga kjipe reaksjoner, er lettere sagt enn gjort. Man kan ikke bare ta en F***load av segselv å låse vekk.
Det har jeg gjort i over 5 år nå, og det knuste meg bokstavelig i fillebiter. Det var kanskje ikke så rart at jeg ble kalt for emoen i nordland. Konstant paranoid over hva folk kommer til å si. Legger de merke til at jeg er homo? Er jeg irriterende? Skal jeg være Stille/glad? Skal jeg kle meg mer ''hetero''?
Aldri i H****** om jeg må si så stygt, skal jeg tilbake til det mørket. Nettopp kommet ut av det thank you very much. 
Nå får folk bare si som de vil. Det er de som ser helt retarded ut når de står der: ''Jævla homo!''
Jada...man ser så~ kulere ut når man kaller folk homo, huh? wtf? xD