andre som har blit mobbet på skolen

[Chimchar582]

hey hey :3 jeg bare lurte er det noen andre furris som altid har hatt problemer med skolen . jeg mener med mobbing og sont :/. er et ofer formobing fra 4 klasse :C . har altid sakt det til lærern men hun tar ikke det så seriøst hun bare sefter lite gand på de. Jeg blirplaget at jeg er furry . egentli er det ingen i klassen min somvet hva furry er untat meg men ja. så de plager meg fordie jeg er anerledes og tegner dyr og sont ( går ikke med hale heler noe på skolen)
har noen tips heler noe ^^

[Arrius]

huff  synd å høre at du blir mobbet  har bare svake minner fra skolen min, jeg var litt "kraftig" og overglad i dyr, og det viste seg å ikke være populært plant de andre guttene på skolen.

nå ble nå jeg heldigvis aldri "mobbet" og det er synd å høre at du blir det. ta dette opp med rektoren din etc.

nå vet ikke jeg hvordan man ungår mobbing, men jeg tror det er en smart ide og IKKE ta med furry stuff, haler etc

[Mally Azure]

Har også blitt utsatt for mobbing veldig mye gjennom hele barneskolen og delvis ungdomsskolen. Og samme med deg så gjorde lærerne ikke noe med det, men ble mer forbanna på meg for at eg lot meg plages hele tiden istedet og sendte meg på dysleksikurs under storefriminuttene (selv om eg ikke hadde det) for å la meg unngå mobberene.

Mobbing er forferdelig, spesielt hvis det skjer i denne alderen som du er i nå hvor personligheten din forsatt er i utvikling.

Pga all mobbingen som har skjedd meg har eg utviklet sosial angst (Schizoid-personlighetsforstyrrelse) som eg forsatt kjemper mot idag.

Det beste tipset eg kan gi deg, er hvis de prøver å mobbe deg, bare smil til de, le med dem og ikke bry deg. Mobberne hater at du er glad så bruk det mot dem. Kan være utrolig vanskelig i begynnelsen da. Hvis du har venner på skolen så vær med de hele tiden, jo flere jo bedre, mobberne velger vanligvis ut enslige personer for de er lette offre. Også vær selvsikker, stolt av det du er/gjør og si til deg selv at du vil ikke vil lett la andre mobbe deg!  

[Leophan]

Ble mobbet litt, men ikke noe som utvilket seg til noe stort. Ble mere bare oversett.

Pga all mobbingen som har skjedd meg har eg utviklet sosial angst (Schizoid-personlighetsforstyrrelse) som eg forsatt kjemper mot idag.

Måtte google den, og hadde en litt "Omg, thats me!" opplevelse. Har/er sånn selv, selv om jeg ikke har noen diagnose. Men er blitt mye bedre etter at jeg ble med i fandommen.

[Delta Shepherd]

Har selv blitt mobbet. Gjennom hele barneskolen, og første året på ungdomsskolen. Lærerne på barneskolen gjorde ikke noe, så jeg gikk så langt mulig bort fra de. Fikk jo en strømpenn stappet på siden av halsen min, besvimte en liten stund, men læreren bare lo. Hadde jeg vært deg ville jeg tatt det opp med rektoren. Håper det kommer til å gå bra 

[Mally Azure]

Måtte google den, og hadde en litt "Omg, thats me!" opplevelse. Har/er sånn selv, selv om jeg ikke har noen diagnose. Men er blitt mye bedre etter at jeg ble med i fandommen.

Samme her, ikke blitt diagnosert. Også blitt litt bedre takker være fandommen, også førstegangstjenesten, men ligger å lurker bak i meg ennå..Noen dager værre enn andre. >_<

[Arrius]

har aldri helt forstått hva som er så gøy med å "tagge" helt uskyldige mennesker bare fordi de skiller seg litt ut fra andre. husker at en jente på skolen ble ofte mobbet fordi hun var en "horselover" (over gjenomsnitte glad i hester), hun ble dreggd i hestehalen, dyttet etc. store meg synst dette var forferdelig og prøvde å sette en stopper for dette, endte med at jeg fikk et par blåveiser, men de sluttet fordi de også fikk seg en del deng!

nå sier jeg ikke at vold er løsningen, men så lenge mobbere får motstand så er det mer en nok.

[Pilosus Crinitius]

Eg var ikke så veldig populær på barne/ungdomskulen, nei, men eg ble aldri utsatt for noe seriøs mobbing.

Har ikke Schizoid-personlighetsforstyrrelse, men noe annet som i store trekk kan ha overlappende symptomer.

[Norwegian Kitsune]

Eg vart mobbet ganske mykje gjennom barne/ungdomskulen, eg fekk ikkje så mykje hjelp fra lærerane, einaste gongen lærerane tok handling var da eg vart frastjelt eit par av skulebøkene. Eg sa ifra til rektor og det var ei stund eg var ned med rektor og hadde samtaler med han som ledet mobbinga sammen med rektor daglig.

Var ei stund eg hadde kraftig sosial angst , har heldig vis vårte mykje bedre etter vart ferdig på videregående og starta å jobbe på sjøen, men eg kjenner det litt forsatt.

Det eg vart foreslått å ikkje reagere så mykje på det, og ikkje bry seg om det, og det er veldig vanskelig.

Håper att det ordner seg for deg.

[Zoxeb]

Jeg ble mobbet i 5 år, fikk kastet isblokker etter meg, flerret opp kneet, teipet fast og banket, truet med kniv ovs. Så et par år senere med å ungå all kontakt og isolere meg fra folk, klarte jeg å snakke med nesten alle alene. Viste seg at nesten alle hadde store problemer med vold i familien, foreldre som drakk og brukte dop ovs. Tilga dem og er nå venner med mange av dem. De jeg ikke har tilgitt var lærerene og rektoren som ikke ville høre på meg og hjelpe meg.

[Atrox]

Jeg blir skremt av alle lærerne som lar være å handle. Men av alle postene jeg leste må jeg si meg mest enig med Malstorm. På en annen side, om mobbingen ikke slutter der, kan det være vondt å late som ingenting. Så om den første læreren en snakker med ikke gjør noe, gå til en annen. Gjerne en som har klassen i andre fag enn kontaktlæreren og som kjenner de forskjellige elevene.

Selv har jeg ikke blitt nevneverdig mobbet. (heh-heh).

[Dax Cyro]

En ganske stor gruppe av de i miljøet har på et eller annet tidspunkt i livet opplevd mobbing.

Mye av den jeg er i dag skyldes 9 år med mobbing (kombinert grunnskole og ungdomsskole, før det ble 10 årig).
Jeg har også slitt mye med det, men har fått vendt det meste til fordeler.
I mitt tilfelle var ikke problemet mobberne, men skolens holdning til mobbing.
Det eneste lærerne gadd å gjøre var å si "Ikke bry deg om det. Det går over" til meg. De kjeftet litt på mobberne når mobbingen ble for ille, men ikke noe mer.
De gadd ikke å finne ut hvorfor mobberne mobbet (de fleste hadde vanskelig bakgrunn) eller bryte opp miljøet.
Jeg ble selv satt til å løse hele konflikten selv. Forkortet kan de 9 åra bli beskrevet som "overleve".
Det løst seg ved at jeg kom til videregående. Ingen av de verste mobberne tok samme skole som meg, og "småmobberne" tok de skoleansatte seg av.
Så fort ledelsen fikk ferten av mobbingen ble det slått ned med en gang. Folk skjerpet seg fort når de skjønte jeg ikke lenger var et risikofritt mål.

Mitt viktigste og beste tips for deg.
Ha folk (venner, familie eller lignende) som du kan stole på, og som kan gi deg frisoner. Hjelp de og la de hjelpe deg.
Hovedgrunnen til at jeg "overlevde" var en støttende familie og en kamerat som ble like ille mobbet som meg.
Grunnen til at jeg har fått repararert mye av skaden er en veldig nær venn (Zandzpider). Jeg føler jeg aldri har fått takket han ordentlig/nokl.
Støtende klassekamerater gjennom videregående og høgskole, en veldig søt kjæreste (Tora) og resten av Norwegianpaws har også hjulpet

[Sivi Rabbynx]

Helt fra første klasse til første år på videregående, altså ti år med erting, mobbing og snøballer med enten stein eller is.
Og mye var på grunn jeg kunne tegne og hadde flere kjæledyr enn andre.
Verste er at ingen av de jeg gikk i klasse med husker det til jeg minner dem om den julelunchen i klasserommet der jeg ble sittende aleine på det store bordet mens de bare hentet stoler og satte seg på de små bordene. 31 elever og ingen venner i klassen.
Synd at jeg bare husker det vonde og ikke de gode.

[Ziggy Wolf]

Jeg ble mobbet gjennom mye av skolegangen min, ungdoms og barneskolen var en eneste lang slosskamp. Det sluttet litt etter litt da jeg begynte med kampsport og tokk igjen. Vold er desverre det eneste språket disse drittsekkene forstår.
Jeg vet hvordan det er å ligge å hoste i sitt eget blod, alderig igjen! Jeg kom til et punkt hvor jeg tokk kvelertak på en mobber og holdt på å brekke nakken hans. Etter det har jeg forholdt meg passiv, men om jeg ser noe urett bli begått kan jeg lett reagere. Jeg fremmer på ingen måte uprovosert vold, men en bør vite å forsvare seg. Og hører jeg at noen har brukt dette unten å først bli angrepet blir jeg sur. Dette jeg forteller dere er ikke ment til å drepe, kun for å stoppe en angriper.
Det er slik jeg har overlevd og fortjent alle arrene jeg har.


Dette er ikke noe fancy karate-akrobatikk, men skitten streetfigthing som noen av dere sikkert har opplevd. Glem alt du har lært om ærlig kamp, på gata sloss man skittent. Bruk omgivelsene til din fordel, bruk hva enn du kan finne som et våpen, har du en blyant så stikk jævelen med den, Har du en stein bruk den. Det høres brutalt ut men slik er virkeligheten, og de vill ikke vise deg noen nåde, så om du vill leve gjør du hva som må til det er enten deg eller dem.

Her er noen regler du bør huske:

1 Hvis en angriper ikke kan nå deg kan han ikke angripe, øk eller minsk avstanden mellom deg og angriperen, gå til siden fra hvor vedkomende angriper.

2 Hvis en angriper ikke kan stå kan han ikke angripe. spark vedkommende i kneskålene, ankelen eller skrittet. alternativt, fei vekk beinet eller kast han.

3 Hvis en angriper ikke kan se kan han ikke angripe, stikk vedkommende i øynene.
 
4 Hvis en angriper ikke kan puste kan han ikke angripe, slå/spark vedkommende i solarpleksus, eller halsen.

5 Hvis en angriper  ikke kan tenke kan han ikke angripe, angrip tinningene eller bakhodet, alternativt, slå håndflatene over ørene på vedkommende.


Det kan være lurt å lage seg et lite improvisert våpen man kan bære rundt skjult.
Jeg har selv en kjettingpisk. Man tar en kjetting slik man har på lommebøker, og fester en tung gjenstand som en mutter på enden og en nøkkel ring i den andre, slik at man ikke mister den. Da har man et våpen fokledd som et uskyldig lommebok lenke.

Man kan også lage sin egen pepperspray ved å blande hjemmebrendt med peppermynte olje.

Anbefaler på det sterkeste å Wing chun Kungfu, det er direkte enkelt og effektivt og basserer seg på kroppens naturlige bevegelser fremfor å flakse rundt som ei kråke.

Jeg har allerede latt sønnen (1, 1/2år) min begynne å slå på boksebag før han begynner i barnehagen, noe alle barn burde lære fra de kan gå.

Ta en titt på dette
http://www.youtube.com/watch?v=vF8f6J8fAHk

[ToraLily]

mhm, jeg har. siden jeg begynte på barnehage og skolen har jeg vært alene. de kalte meg mye rart. og ja.. måtte bytte skole, og der ble jeg åsså mobbet. så fikk jeg spesial undervisning som ikke var får meg. ønsket meg ordenlig venner og sånt. men neeeii... de trodde jeg var spessiel og at jeg ikke kunne sosialisere.
så over på Vidregående ble jeg plassert på spessial undervisning igjen. å fikk ikke karakterer. jeg fikk venner og sånt men de forsto ikke at jeg hadde fått 'sosial angst' og at jeg likte ikke å være i store forsamliger og ble dønn seriøse og tvang meg til masse rare oppgaver der jeg måtte snakke med andre. angsten ble større. hjemme tør jeg aldri å snakke med foreldre om dette. jeg går hos psykolog for å reparere dype sår. .___. ''
og ingen lærer eller lege tar meg seriøst nok.

[TheQueen]

Huff.. Fælt å se hvordan det norske skolesystemet er! Og lærerene er ikke noe særlig bedre heller
I 1. klasse var det 4. klassing som kastet en murstein i hodet mitt, også ble jeg mobbet for å være annerledes, og dialekta mi. Læreren begynte å kjefte på meg da jeg gråt fordi jeg hadde ørebetennelse, og fadderen min ville ikke ha noe å gjøre med meg. Da jeg fortalte læreren min at jeg ble mobbet, begynte han bare å le. Endte opp med å bytte skoler 3 ganger på ett år!

[felixcani]

Jeg ble mobbet gjennom mye av skolegangen min, ungdoms og barneskolen var en eneste lang slosskamp. Det sluttet litt etter litt da jeg begynte med kampsport og tokk igjen. Vold er desverre det eneste språket disse drittsekkene forstår.
Jeg vet hvordan det er å ligge å hoste i sitt eget blod, alderig igjen! Jeg kom til et punkt hvor jeg tokk kvelertak på en mobber og holdt på å brekke nakken hans. Etter det har jeg forholdt meg passiv, men om jeg ser noe urett bli begått kan jeg lett reagere. Jeg fremmer på ingen måte uprovosert vold, men en bør vite å forsvare seg. Og hører jeg at noen har brukt dette unten å først bli angrepet blir jeg sur. Dette jeg forteller dere er ikke ment til å drepe, kun for å stoppe en angriper.
Det er slik jeg har overlevd og fortjent alle arrene jeg har.


Dette er ikke noe fancy karate-akrobatikk, men skitten streetfigthing som noen av dere sikkert har opplevd. Glem alt du har lært om ærlig kamp, på gata sloss man skittent. Bruk omgivelsene til din fordel, bruk hva enn du kan finne som et våpen, har du en blyant så stikk jævelen med den, Har du en stein bruk den. Det høres brutalt ut men slik er virkeligheten, og de vill ikke vise deg noen nåde, så om du vill leve gjør du hva som må til det er enten deg eller dem.

Her er noen regler du bør huske:

1 Hvis en angriper ikke kan nå deg kan han ikke angripe, øk eller minsk avstanden mellom deg og angriperen, gå til siden fra hvor vedkomende angriper.

2 Hvis en angriper ikke kan stå kan han ikke angripe. spark vedkommende i kneskålene, ankelen eller skrittet. alternativt, fei vekk beinet eller kast han.

3 Hvis en angriper ikke kan se kan han ikke angripe, stikk vedkommende i øynene.
 
4 Hvis en angriper ikke kan puste kan han ikke angripe, slå/spark vedkommende i solarpleksus, eller halsen.

5 Hvis en angriper  ikke kan tenke kan han ikke angripe, angrip tinningene eller bakhodet, alternativt, slå håndflatene over ørene på vedkommende.


Det kan være lurt å lage seg et lite improvisert våpen man kan bære rundt skjult.
Jeg har selv en kjettingpisk. Man tar en kjetting slik man har på lommebøker, og fester en tung gjenstand som en mutter på enden og en nøkkel ring i den andre, slik at man ikke mister den. Da har man et våpen fokledd som et uskyldig lommebok lenke.

Man kan også lage sin egen pepperspray ved å blande hjemmebrendt med peppermynte olje.

Anbefaler på det sterkeste å Wing chun Kungfu, det er direkte enkelt og effektivt og basserer seg på kroppens naturlige bevegelser fremfor å flakse rundt som ei kråke.

Jeg har allerede latt sønnen (1, 1/2år) min begynne å slå på boksebag før han begynner i barnehagen, noe alle barn burde lære fra de kan gå.

Ta en titt på dette
http://www.youtube.com/watch?v=vF8f6J8fAHk

Veit fu har hatt d jævlig, men det virker da litt ekstermt O__O Jeg mener starte med slikt FØR de begynner i barnehage. Kan hende han blir den som slår andre heller da : / Sier jo ikke at det nødvendigvis vil skje da.

Uansett synes jeg vold bør utøves viss det innvolverer at angriperen er ute etter å drepe. Ikke bare mobbe men ta livet av deg.
Jeg vet jeg ikke kan si at jeg har hatt det såpass jævelig men det kan ha med det at jeg bor i en relativt liten by der mobberne som regel bare er verbale eller fryser ut. Menhar blitt sparka på ungdomsskolen noen ganger, men på videregående fant jeg mine sjelefrender som jeg stolt kaller min klasse  ^^

Men du får gjøre som du vil. Bare glad at du og mange over slipper all pure faenskap fra folk nå og har fått det mye bedre  ^^

[Zoxeb]

Veit fu har hatt d jævlig, men det virker da litt ekstermt O__O Jeg mener starte med slikt FØR de begynner i barnehage. Kan hende han blir den som slår andre heller da : / Sier jo ikke at det nødvendigvis vil skje da.

Uansett synes jeg vold bør utøves viss det innvolverer at angriperen er ute etter å drepe. Ikke bare mobbe men ta livet av deg.
Jeg vet jeg ikke kan si at jeg har hatt det såpass jævelig men det kan ha med det at jeg bor i en relativt liten by der mobberne som regel bare er verbale eller fryser ut. Menhar blitt sparka på ungdomsskolen noen ganger, men på videregående fant jeg mine sjelefrender som jeg stolt kaller min klasse  ^^

Men du får gjøre som du vil. Bare glad at du og mange over slipper all pure faenskap fra folk nå og har fått det mye bedre  ^^

Enig O.o Sparke og slå mot halsen tinningen, kan være livsfarlig. Bom, så ender man i fengsel i et par år for drap eller legememishandling.

[TheQueen]

Jeg går på karate, og der lærer vi litt selforsvar. Man skal aldri skade mobberen om man har mulighet til å løpe vekk. Og hvis man ikke har noen mulighet til å løpe vekk, så kan man skubbe personen på skulderen, eller slå solarpleksus, som siggy sa. Men man skal ikke slå hardt, bare nok til at man setter mobberen ut av spill, og har mulighet til å løpe vekk...

[Arrius]

Jeg ble mobbet gjennom mye av skolegangen min, ungdoms og barneskolen var en eneste lang slosskamp. Det sluttet litt etter litt da jeg begynte med kampsport og tokk igjen. Vold er desverre det eneste språket disse drittsekkene forstår.
Jeg vet hvordan det er å ligge å hoste i sitt eget blod, alderig igjen! Jeg kom til et punkt hvor jeg tokk kvelertak på en mobber og holdt på å brekke nakken hans. Etter det har jeg forholdt meg passiv, men om jeg ser noe urett bli begått kan jeg lett reagere. Jeg fremmer på ingen måte uprovosert vold, men en bør vite å forsvare seg. Og hører jeg at noen har brukt dette unten å først bli angrepet blir jeg sur. Dette jeg forteller dere er ikke ment til å drepe, kun for å stoppe en angriper.
Det er slik jeg har overlevd og fortjent alle arrene jeg har.


Dette er ikke noe fancy karate-akrobatikk, men skitten streetfigthing som noen av dere sikkert har opplevd. Glem alt du har lært om ærlig kamp, på gata sloss man skittent. Bruk omgivelsene til din fordel, bruk hva enn du kan finne som et våpen, har du en blyant så stikk jævelen med den, Har du en stein bruk den. Det høres brutalt ut men slik er virkeligheten, og de vill ikke vise deg noen nåde, så om du vill leve gjør du hva som må til det er enten deg eller dem.

Her er noen regler du bør huske:

1 Hvis en angriper ikke kan nå deg kan han ikke angripe, øk eller minsk avstanden mellom deg og angriperen, gå til siden fra hvor vedkomende angriper.

2 Hvis en angriper ikke kan stå kan han ikke angripe. spark vedkommende i kneskålene, ankelen eller skrittet. alternativt, fei vekk beinet eller kast han.

3 Hvis en angriper ikke kan se kan han ikke angripe, stikk vedkommende i øynene.
 
4 Hvis en angriper ikke kan puste kan han ikke angripe, slå/spark vedkommende i solarpleksus, eller halsen.

5 Hvis en angriper  ikke kan tenke kan han ikke angripe, angrip tinningene eller bakhodet, alternativt, slå håndflatene over ørene på vedkommende.


Det kan være lurt å lage seg et lite improvisert våpen man kan bære rundt skjult.
Jeg har selv en kjettingpisk. Man tar en kjetting slik man har på lommebøker, og fester en tung gjenstand som en mutter på enden og en nøkkel ring i den andre, slik at man ikke mister den. Da har man et våpen fokledd som et uskyldig lommebok lenke.

Man kan også lage sin egen pepperspray ved å blande hjemmebrendt med peppermynte olje.

Anbefaler på det sterkeste å Wing chun Kungfu, det er direkte enkelt og effektivt og basserer seg på kroppens naturlige bevegelser fremfor å flakse rundt som ei kråke.

Jeg har allerede latt sønnen (1, 1/2år) min begynne å slå på boksebag før han begynner i barnehagen, noe alle barn burde lære fra de kan gå.

Ta en titt på dette
http://www.youtube.com/watch?v=vF8f6J8fAHk

note to self, me nice to ziggy 

[felixcani]

Veit fu har hatt d jævlig, men det virker da litt ekstermt O__O Jeg mener starte med slikt FØR de begynner i barnehage. Kan hende han blir den som slår andre heller da : / Sier jo ikke at det nødvendigvis vil skje da.

Uansett synes jeg vold bør utøves viss det innvolverer at angriperen er ute etter å drepe. Ikke bare mobbe men ta livet av deg.
Jeg vet jeg ikke kan si at jeg har hatt det såpass jævelig men det kan ha med det at jeg bor i en relativt liten by der mobberne som regel bare er verbale eller fryser ut. Menhar blitt sparka på ungdomsskolen noen ganger, men på videregående fant jeg mine sjelefrender som jeg stolt kaller min klasse  ^^

Men du får gjøre som du vil. Bare glad at du og mange over slipper all pure faenskap fra folk nå og har fått det mye bedre  ^^

Enig O.o Sparke og slå mot halsen tinningen, kan være livsfarlig. Bom, så ender man i fengsel i et par år for drap eller legememishandling.

True ikke akkurat noe en far bør gjøre. Litt dårlig forbilde synes nå jeg  : / Vold dyrker vold.

[Chimchar582]

hehee :/ bruker ikke vold. før nor jeg gikk i 1  til 4  var jeg ikke lit redd og spøre og heler ikke sernert. men nor de begynte å mobbe meg ble jeg mer og mer sernert på skolen og mer og mer red for å spøre om ting. :/ har 3 venner på skolen og flere og da men det er bare 2 som er med meg. en av de vennene mine er med andre fjortiser jenter. men begge de er redde for å si ifra . 1 av de begynte å bli plagget av 1 av de somplage meg fordie hun var med meg. læreren kjefter på de avogtil og blir avogtil drit sur på meg fordie jeg ikke tør å siifra oftere. :/ hun er den eneste læreren vi hadde i 7 :/ . de kalte meg mye drit og avogtil ble jeg så  sur at jeg gikk for å være lit aleine.men de sa bare at jeg ble redd og gikk for å grine og sladre. eneste er at de 2 jeg er med på skolen liker å være med de andre i klassen :/. prøver ofte å ingurere ,men det hjelper ikke. vi får nye lærere nå i 8 . men eg vet ikkeom de forseter heler hvavihar tilog med fot nye klasser. jeg tør ikke å gå til rektor fordie det er så mange som er på lag med moberne . jeg har hatt det veldig tøftfordie eg tør ikke fortele foreldrene mine fordi de sier at eg må si det til lærern. den ene venen min som er vennermed de fjortisene vise de en av vidioene mine på youtube ( en animaso av furusonaen min) det verste er at jeg har dykleksi som gjør at de plagermeg og at jeg ikke er så god på matte og engelsk og jeg liker å banne. den ene gangen ble jeg drit sur på en av mobbernen fordien han sa at eg slo etter han. men eg gjore ikke det så jeg dytet han så begynte han å slå meg så vi begynte å sloss og så en lærer det ( heldig vis var ikke læreren våres  på skolen der for da hadde hun ringt hjem) men neste dag fikkjeg mer kjeft en mobberen

[Seinos]

Har vel ikke blitt mobbet, men mer oversett.
Sånn siden jeg er 'anderledes enn de fleste' .-. Selvom jeg ikke akkuratt er så anderledes. Eller jo, mulig jeg er anderledes enn de fleste i klassen min, men det er jo en sak.
Det har jo vært ett og annet snakk bak ryggen min, spesielt husker jeg enn opplevelse da jeg hadde spilte fotball, og overhørte en samtale etter en kamp. Jeg hadde spilt keeper en stund, men ble byttet ut med en annen. Samtalen gikk slik - "Jeg spurte om å bli keeper fordi jeg synes hun forrige var helt rævva." Det var jo litt... sært å høre, ettersom de visste at jeg hørte utmerket godt hva de sa. Jeg bare smilte og lo litt, og latet som jeg var helt enig. Noe jeg kanskje var, men det har med selvtilliten min å gjøre. Hehe, joda, en annen gang ble jeg forsåvidt også ertet fordi jeg var skoleflink, og skrev dobbelt så mye som mange av de andre på noen av oppgavene.

Det var ille å se hvordan mange av dere har hatt det D: Det var jo direkte ille.

Men til Chimchar, jeg håper virkelig du får det bedre! Det virker jo ikke noe særlig koselig. Det jeg har gjort, er alltid å bare overse det, men det virker jo som du har det mye verre enn jeg hadde. Etter at jeg begynte på ungdomsskolen møtte jeg ett par som delte mine interesser, og nå er det vel bare det at jeg ikke er en del av 'den store gjengen' men det gjør meg ærlig talt ikke noe.
Ettersom jeg forsto det, virket det som om du skulle begynne åttende nå etter sommeren? Hvis det er tilfellet, så er jo det en ganske bra ting som jeg ser det. Kommer det nye folk som du ikke kjenner til ungdomskolen du skal begynne på? Hvis det gjør det er det ett supert tilfelle, for da kan du begynne å skaffe nye venner.
Dette er egentlig ikke lett... Jeg er selv ganske sjenert med mindre jeg kjenner personen, og det var først etter ett halvt år i åttende at jeg fikk en ny venn jeg ikke hadde kjent fra barneskolen. Dette hadde jeg ikke klart å gjøre alene (da det var i utgangspunktet en fra den gamle skolen, som hadde begynt å være mer med meg som først ble kjent med ham), grunnet at jeg er så sjenert, men gjennom ett halvt år i ny klasse lærer man seg jo også å kjenne andre, og finne ut hva slags interesser de har.
Jeg har sett mange som faktisk har fått det veldig bra på ungdomskolen, fordi man kan 'starte litt på nytt' med nye lærere og venner. Men man kan også være rimelig uheldig. Jeg var virkelig heldig med tanke på lærerne mine, og det at jeg fant noen som delte mine interesser.

Dette ble lengre enn jeg trodde, så nå avbryter jeg preikingen min.

[Chimchar582]

Har vel ikke blitt mobbet, men mer oversett.
Sånn siden jeg er 'anderledes enn de fleste' .-. Selvom jeg ikke akkuratt er så anderledes. Eller jo, mulig jeg er anderledes enn de fleste i klassen min, men det er jo en sak.
Det har jo vært ett og annet snakk bak ryggen min, spesielt husker jeg enn opplevelse da jeg hadde spilte fotball, og overhørte en samtale etter en kamp. Jeg hadde spilt keeper en stund, men ble byttet ut med en annen. Samtalen gikk slik - "Jeg spurte om å bli keeper fordi jeg synes hun forrige var helt rævva." Det var jo litt... sært å høre, ettersom de visste at jeg hørte utmerket godt hva de sa. Jeg bare smilte og lo litt, og latet som jeg var helt enig. Noe jeg kanskje var, men det har med selvtilliten min å gjøre. Hehe, joda, en annen gang ble jeg forsåvidt også ertet fordi jeg var skoleflink, og skrev dobbelt så mye som mange av de andre på noen av oppgavene.

Det var ille å se hvordan mange av dere har hatt det D: Det var jo direkte ille.

Men til Chimchar, jeg håper virkelig du får det bedre! Det virker jo ikke noe særlig koselig. Det jeg har gjort, er alltid å bare overse det, men det virker jo som du har det mye verre enn jeg hadde. Etter at jeg begynte på ungdomsskolen møtte jeg ett par som delte mine interesser, og nå er det vel bare det at jeg ikke er en del av 'den store gjengen' men det gjør meg ærlig talt ikke noe.
Ettersom jeg forsto det, virket det som om du skulle begynne åttende nå etter sommeren? Hvis det er tilfellet, så er jo det en ganske bra ting som jeg ser det. Kommer det nye folk som du ikke kjenner til ungdomskolen du skal begynne på? Hvis det gjør det er det ett supert tilfelle, for da kan du begynne å skaffe nye venner.
Dette er egentlig ikke lett... Jeg er selv ganske sjenert med mindre jeg kjenner personen, og det var først etter ett halvt år i åttende at jeg fikk en ny venn jeg ikke hadde kjent fra barneskolen. Dette hadde jeg ikke klart å gjøre alene (da det var i utgangspunktet en fra den gamle skolen, som hadde begynt å være mer med meg som først ble kjent med ham), grunnet at jeg er så sjenert, men gjennom ett halvt år i ny klasse lærer man seg jo også å kjenne andre, og finne ut hva slags interesser de har.
Jeg har sett mange som faktisk har fått det veldig bra på ungdomskolen, fordi man kan 'starte litt på nytt' med nye lærere og venner. Men man kan også være rimelig uheldig. Jeg var virkelig heldig med tanke på lærerne mine, og det at jeg fant noen som delte mine interesser.

Dette ble lengre enn jeg trodde, så nå avbryter jeg preikingen min.

du var heldig men vi blandet jo bare klassene og fikk noen nye som faktisk moberne har best kontakt med . eg kjenner 4 stykker fra før ( går på basket med de) og så   har eg komt i klasse med 4 stykker men bare 1 av vennene mine. jeg har okså blit plaget uten om skolen og i gymmen nor vi spiller basket . da sier de at det er bare to i klassen som går på basket men det er tre å de glemer og synes eg suger i basket

[Ziggy Wolf]

note to self, me nice to ziggy  

He he, som sagt, jeg har sett hva vold kan føre til, så det skal ekstremt mye før jeg tyr til det.
Husker det var en kar som skulle yppe, han var vell dritings stakkar, skulle absolutt slå etter meg, så jeg gav han en klem og han knakk sammen og grein mens vi klemte, så yeah det er noe jeg bare tyr til i ekstreme tilfeller. kjerlighet er som sagt sterkere en hat, men enkelte ganger må en bare gjøre det en må for å overleve. Mulig alt jeg har opplevd har gjort meg en smule paranoid. Men jeg står for det jeg sier, og hadde gladlig sonet, hvis det kunne fjerne en som bare skader andre fra gatene og skolene.
Jeg har kanskje blitt, slått sparket kalt alt mellom himmel og jord og tilogmed blitt mobbet av lærere. Men vet dere hva jeg hadde gjort om jeg hadde møtt dem i dag? Tatt dem i handa og takket dem, for di gjorde meg sterkere, gjorde meg til den jeg er. Forøvrig praktiserer jeg "Ahimsa" respekt for alt liv,  men kan lett glemne det når urett blir begått. (hvem ville vell ikke drept Hitler for å forhindre Holocaust? Kall meg gjerne kvasi Buddhist om dere vil. Så, jeg er ikke farlig i det heletatt, med mindre jeg ser eller opplever noe urett. Som sagt myk mot de myke hard mot de harde.
Man trenger ikke svare verbal mobbing med vold, det jeg sa tidligere var som sagt kun til selvforsvar.
Blir du kalt noe eller får bemerkninger så prøv denne; Har du virkelig så lav selvtilitt at du må hakke på andre for at du skal føle deg bedre enn alle andre?