noen andre som føler seg anderledes?

[kaeisen]

 

[Zoxeb]

Er det noen som følers seg anderledes fordi de liker anime/skrekkfilmer/skating/bøker/ovs? Nei for det er en interesse/hobby og man bør ikke føle seg anderledes for det. Samme er det med furry

[ToraLily]

liker å være andeledes... =) det får meg til å være stolt av meg selv.

[Wolftale]

Ikke alle er like, dog:
Selv om jeg håper en dag på å få furry til å bli litt mer "livsstil" enn slik det er nå - ser jeg ingen grunn til å se meg som mer anderledes eller spesiell enn andre.

[Bird]

Tja, merker jo at jeg er litt annerledes enn andre i klassen min f.eks, men aldri følt meg ille pga det. :3

[Koob]

Man kan jo si jeg er "annerledes", men det er nok ikke på grunn av fandomen. Er religiøs kristen, noe som kan gi dårlige kommentarer, så feirer jeg og min familie de jødiske høytidene, noe som kan gi kommentarer som "Jævla Jøde" og liknende. Folk kan være jævla dømmende noen ganger, og har man noe og si til sitt forsvar får de en "look at my careface"-holdning.
Så, eh. Det er vel egentlig ingen som vet direkte at jeg er furry, unntatt en venn som sier jeg har "kattefetish" når han ser at jeg er på norpaws forumet.
-Han har vært på doodleordie og sett ting man ikke vil se, så jeg har en anelse over at han trur hele fandomen er en fetisj.

[Ravusy Wolf]

Føler meg ikke noe anderledes pga furry interessen, men det verste
var egentlig å holde interessen hemmelig for andre utenom fandommen.

Føler meg litt friere nå som jeg er åpen om interessen.

[Wuff]

Føler meg helt normal, jeg. Klart vi alle har våre feil, men hvis det kun er snakk om "fandommen" regner jeg ikke det som et karaktértrekk uansett; bare en av mange interesseområder - som har hatt stor, positiv innflytelse på mine tegnekunnskaper (og kreativitet generelt) sådan.

[Shade]

jeg er ikke av den utadvente typen.  jeg har faktisk fortalt 3 av de næremeste jeg kjenner at jeg furrry og de synes det er kult.
det å være " spesiell"  får meg bare til å være meg selv
det er ikke noe bedre en å være seg selv :3

[Hundehode]

Furry er vel (illag med My little pony: Friendship is magic og andre interesser/hobbyer) en såkalt guilty pleassure for meg. Jeg definerer en guilty pleassure som noe man liker, men ikke nødvendigvis snakker så høyt om, hvis du skjønner?

Jeg diskuterer Furry, såvel som ymse andre interesser først og fremst med folk som er interessert i det samme selv. Ellers har samtalen så dårlig grobunn at jeg ikke vet hvorfor jeg skulle starte den i utgangspunktet. Man er liksom ikke helt på nett. Men det er jo igrunn deilig å ha noe litt for seg selv også?

EDIT: Og når det gjelder det å være "annerledes" så brukte jeg selv helt fra starten av mine tenår på å "gå min egen vei." Det var vel et paradoks for meg som de aller fleste, for selv om jeg ville skille meg ut ifra massene (les: de andre folka på skolen) ønsket jeg jo å kunne identifisere meg med noe. Tenk South Park-goterne som kaller alle andre for "conformist" selv om ingen er så konforme som de Mange feilede stilarter, faser, bombastiske utsagn og ødelagte førsteinntrykk seinere ble jeg vel egentlig komfortabel med meg selv og forsøkte heller bare å være en ålreit fyr som likte de tingene jeg likte. Det å fullføre skolen hjalp sikkert litt på trangen til å føle seg annerledes, ettersom de sosiale grupperingene man gjerne ser på skoler opphørte å eksistere og man stod mere igjen med seg selv og hva man faktisk er.

[CrissyKatt]

Ja, jeg har følt meg annerledes siden jeg begynnte å skolen jeg.
Jeg ser ikke på det som negativt, da. Det er det heller ikke. Ingen er like, men jeg er fortsatt annerledes fra det normale.

[Six]

jeg føler meg slightly berusa.

kan ha noe med at jeg har nettopp drukket en del alkohol for ca. 10 min sia.

[Zoxeb]

jeg føler meg slightly berusa.

kan ha noe med at jeg har nettopp drukket en del alkohol for ca. 10 min sia.

Kos med drunkposting da

[Chimchar582]

Føler meg litt anderledes ja :/ . noen av klasse kameratene mine Plagger meg  fordie jeg liker dyr utroligmye, og går med gensre med hunder og sondt påmeg. men heldig vishar jeg noen som ikke bryr seg og støter meg. så på måte har jeg lagd to personlighet. en skole en og en utenom .

[Ziggy Wolf]

Vell, jeg har forsåvidt alltid stått uten forsystemet. Med det mener jeg at jeg var alltid en outsider på skolen. Jeg har alltid følgt min egen greie og alderig brydd meg om hva som er poppulært eller mote, Jeg har alltid gått i olabukser og skinnjakke. Skolehodekrymperen kallte meg et avvik. Jeg har over årene, etter som jeg har biltt mer eksentrisk, og sær har jeg brygget opp et solid hat mot alt mainstream, slik som listepopp, Artister som Shitney Smears Christina Uglylera, som setter et helt skjeivt forbilde for dumme tenåringer som ikke vet bedere. Det er vell ikke overaskende at jeg var punker på ungdomskolen og ser meg selv som anarkist etter jeg har sett så mye korrupsjon i samfundet. Jeg driver med rollespill og drar på meg en rustning og slost med sverd. Jeg har vært oppfostra på siencefiction fantasy og det paranormale, kommer vell ikke som et sjokk at jeg har drevet med det okkulte i over 15 år. Hva kleesstil angår så går det i mye sort og naggler, eller grønt, med viking motiver og fjør i håret. Furry greia er vell en forlengelse av interessen for scify, fantasy og alt som ikke er mainstream. Så ja jeg er anderledes og har alltid vært åpen om furry greia siden jeg var valp. Og ærlig talt hva andre syntes om det gir jeg en lang og rugglete i.

For å oppsumere:
http://www.youtube.com/watch?v=np3FXa4ORbY

[Six]

serious answer nå da

Jeg følte meg veldig andeledes da jeg fikk en fin liten intro til fandommen. Følte at "Yess, endelig noen som faktisk forstår meg!".

ellers var det ikke noe stort sånnsett

[Laffe the Fox]

[...] Jeg har over årene, etter som jeg har biltt mer eksentrisk, og sær har jeg brygget opp et solid hat mot alt mainstream, slik som listepopp, Artister som Shitney Smears Christina Uglylera, som setter et helt skjeivt forbilde for dumme tenåringer som ikke vet bedere. [...]

Haha, samme her.

Min største frykt er å være normal, men vil ikke alle være annerledes? I så fall, vil det å være "normal" være annerledes. FORVIRRENDE O_O
Nei, men helt seriøst driter jeg i hva som er "normalt" og hva som er "annerledes", selv om jeg for å være ærlig liker å tro at jeg skiller meg ut. Det viktigste for meg er å være meg selv, og jeg liker det jeg liker. Ofte er det jeg liker litt sært og utenom det vanlige, og det er faktisk også noe av det som gjør at jeg liker det. Jeg har i alle fall fått inntrykk av at det jeg liker og mine interesser som regel er litt sært, men det gjør meg ingenting. Jeg er heller glad at jeg har min egen smak og kan tenke selv. Det at "de fleste" ikke forstår seg helt på hva jeg interesserer meg for virker nesten naturlig, ettersom jeg sjeldent forstår meg på hva "folk" interesserer seg for. Som dårlig musikk der image og penger er viktigere enn musikk, og meningsløse statusoppdateringer f. eks. Nå skal det jo også sies at jeg interesserer meg for mange ting som kanskje er litt mer vanlige, eller som flere interesserer seg for, og til og med ting som defineres som mainstream kan jeg også like noen ganger. Jeg gjør i alle fall min egen greie, så for alle andre gjøre sin. Jeg er furry, jeg skater og jeg elsker chiptunes. Det ville ikke forandret seg uansett hvor populære de tingene var. Jeg liker dyr, kreativitet, nostaligi og obskure ting uansett. (Har ikke tenkt til å gå nærmere inn på hvorfor jeg har, og hvorfor jeg liker disse hobbyene. Grunnene er nemlig mange og komplekse.) Det gjør meg i alle fall fint lite at ikke alt jeg liker er like "normalt". For å svare på spørsmålet om jeg føler meg annerledes; både ja og nei. Ja, jeg føler meg annerledes, men jeg prøver ikke veldig hardt å gli inn for å si det sånn, og nei, fordi det er uansett helt naturlig for meg. Jeg er normal for meg, kanskje annerledes for alle andre. Jeg liker i allefall de tingene fordi de appellerer til meg på et eller annet vis. Så kanskje det er alle andre som er annerledes i forhold til meg fordi det de liker ikke appellerer til meg? Det ville jo kanskje heller tilsi at jeg er den abnormale. Jeg vet ikke jeg... Det er et litt forvirrende tema, og selv om det egentlig ikke har en dritt å si, så er det litt morsomt å filosofere og diskutere over det x)

[Hundehode]

Tror igrunn jeg er ganske enig med Laffethefox.

Føler likevel for å reformulere mitt tidligere innlegg litt mer konsist.

De fleste tenker at det å være annerledes vil si å ikke være konform mot hva som er mainstream-kultur. Det er på sett og hvis sant, men det er mere til det enn som så. Alternativ kultur (ala punk, goth, indie) har også konforme idealer i seg når det kommer til musikksmak, klesstil osv. Felles for både alternativ- og mainstream-kultur er at det finnes elitisme som (kanskje særdeles i alternativ kultur som oftest legger sterkest trykk på å være individuell) igrunn misforstår hele poenget. Alternativ kultur blir på mange måter bare en ny måte å være konform på. Uansett hvor mange ganger vi sier "jeg bryr meg ikke om hva andre mener om meg" i alderen 13-20 så er det løgn Selvsagt bryr vi oss om hva andre mener. Det er jo det hele "opprøret" mot mainstream dreier seg om!

Jeg tror den beste måten å være seg selv på, er å ikke bry som om man verken faller innenfor eller utenfor en sosial merkelapp. Ikke la dine opplevelser av  ting bli fengslet av fordommer verken den ene veien eller den andre. Lik mainstream-ting hvis du virkelig liker det (og forbered deg på å forsvare meningene mot skeptiske punke-venner ) eller les manga mellom alle de eksklusive festene. Ha på deg en Death metal T-skjorte hos bestemora di og si at det er fett eller la vær og ta på deg en fin trøye hvis du heller har lyst til å slippe en teit unødvendig diskusjon. Stol på din egen kritiske sans.


Jeg har lagt fra meg en del eksentriske holdninger over årene. Jeg trener på sats, fokuserer på utdannelse og drar aldri på byen mer. En øl her og der og litt revestreker i ny og ne, dog. Jeg leser tegneserier på T-banen og større verker på min deadbeat deltidsjobb. Jeg står på vippen til å barbere meg en ny mohawk selv om jeg skal i bryllupet til faren min om en månede. Mohawker er badass. Har fortsatt en barnslig trang til å skille meg ut, men det spiller ikke så stor rolle lenger. Jeg er ikke lenger avhengig av skråblikk fra sossene på skolen for å få bekreftelse på hvem jeg er.

[FlameTheReadFox]

Jeg Har vel egentlig alltid vært annerledes har jeg inntrykk av , men det er ikke før nå senere jeg har gått inn for det og funnet ut alt jeg burde ha funnet ut tidligere -.-
Folk sier jeg er gæren, ser rart på meg og baksnakker, men hva har vel de og si. Folk er forskjellige og spør du meg er nå samfunnet litt  skrudd på hode, det skuffer meg egentlig litt hvor mye dumhet det er der ute, ikke at jeg selv ikke gjør feil selvfølgelig, men det sjokkerer meg og jeg hører så mye rart. Musikken vil jeg også si er noe som plager meg, Disgusting Bewer er et eksempel

Jeg har tegnet ferals så lenge jeg kan huske, jeg ante ikke engang hva det var. Her tar man en hybrid av ulv og rev, farger den rosa og kaller den noe, det var liksom bare en greie jeg hadde for meg.  Jeg visste jeg likte ting som var litt mer av den " spesielle" typen, men jeg var usikker og det var som om ingen forsto meg eller at jeg ikke forsto noe selv. Holdt meg mest til gutter som liten og spill-te med de, jentene fikk drive på med hva de ville, men det kom jo til et punkt der det ble kleint.... vel nå har jeg venninna mi og furry fandomen, ser som regel etter litt spesielle folk om jeg skal ha nye venner eller ta kontakt med noen