Furry Facts?

[Miwa]

Sitter nå med en tung fordypningsoppgave som må bli unnagjort, å tenkte at mitt emne kunne handle om furries! 
Henger litt fast på å komme skikkelig i gang, og det er der alle dere kommer inn 
Driver selv å leter en del på nettet, men om dere har noen små tips til sider dere mener er gode rundt dette temaet er det bare å kjøre på!

Det viktigste for meg å vite fra dere her på forumet, er hvilken grad dere ser på dere selv som furs
Hvordan startet det, er dere daglig aktive med fandomen, er dere åpne furries o.l. 

Skal ikke nevne noens navn, og hvis det er noen som ønsker å dele noe litt mer privat kan dere kontakte meg på msn.
MiwaSM@live.no

[Wolftale]

Ganske stor grad

Hvordan det begynte er litt vanskelig å si. Jeg har alltid hatt et sterk tilknytting til dyr (og dyre figurer på barnetve og i filmer) og da jeg lekte med venner (helt opp til ungdomskole alderen) ville jeg heller være katten/hunden i familien/vennegjengen enn en del av de menneskelige rollene som ofte ble brukt.  Jeg kom inn i fandomen for 7 1/2 år siden snart takket være min nå værende kjærste Joon. Han oppdaget meg på en dating side og syns mye av måten jeg beskrev meg selv om minnet om en typical furry.
 Min daglige aktiviteter er minimal i forhold til det jeg ønsker. Nå får tiden er det å poke andre furs, sjekke Norwegian Paws, FA, Furbuy og andre nettsider. Samt at jeg prøver å tegne litt inn mellom og dagdrømme om fursuiting
 Av skrekk for min fremtid er jeg ikke en åpen fur. Mest fordi jeg føler at samfunnet ikke er helt åpen for fandomen og vil derfor se det som skummelt i stedenfor det søte og hyggelige det kan være.

Interesser i fandomen startet med tegning, i begynnelsen syntes jeg fursuiting virket teit og latelig. Kunne ikke skjønne hvorfor folk brukte penger på det Men etter å sett Felix sin fursuit og vært på EF14 fikk jeg en liten Aha opplevelse og fikk et lite kick for fursuiting. I dag eier jeg to fursuits

 (å så er vel jeg også litt inni det spirituelle selv om jeg ikke "dyrker" det eller fremdriver det slik andre gjør)

[FlameTheReadFox]

Altid vært glad i dyr, var ikke spesielt glad i å leke menneske, var somregel altid dyr. mor far og barn lek , bare med dyr. Enten var jeg dyret selv ellers var det kosedyr. Sånn typisk lek der den ene er hannen den andre hunnen og blir forelsket. ellers har jeg altid vært "barnselig" og er det enda, ser gjerne tegnefilm med snakkende dyr og synes kosedyr er herlige. Har dyr selv og kunne i grunn ikke tenkt meg å leve uten. Tegnet furries før jeg engang visste hva det var, en hviss Ziggy sin innvirkning vil jeg tro, må vel ha blitt inspirert av å se han tegne. Fannt ut at dette egentlig passet meg mer enn jeg hadde trodd.
åh, ja brodern( ziggy) viste meg nettsiden
åpen fur? nah, går ikke rundt å sier det til alle, men noen vet det

[Zoxeb]

Fant delvis ut om fandomen da jeg var 10 år og ble horrified av furry pornografi.
Skulle egentlig bare finne et dyrespill jeg da. Fant senere kunsten til swandog og ble litt småhekta. Lette litt på nettet og fant norwegianpaws og joina et år senere. Så fant jeg Furaffniy og joina ett år senere der også.

Dagligdags sjekker jeg på norwegianpaws, furaffinity, furaffinity forums og andre nettsider.
Tegner en god del også og driver litt med fursuiting.
Det med å være åpen vet jeg ikke helt. Hvis noen hadde spurt meg om jeg var furry, så hadde jeg svart ja.
Men jeg går ikke rund og roper ut om mine andre hobbyer, så hvorfor gjøre det med furry fandomen.

Som de fleste vet er jeg ikke spesielt glad i furfaggy idioter i fandomen, og jeg kommer til å fortsette med det.
Hater Misliker folk som tror de er sin fursona, roper ut om fetishene sine og generelt 90% av fandomen.
De fleste sier at media gir furry et dårlig rykte, men det er den store delen av fandomen som gjør det.

Tl;dr Jeg ser på fandomen som en hobby, er moderat aktiv og rager en god del på furfags.

[Six]

Da jeg var veldig liten, syns jeg alt med menneskelig form var veldig u-interesangt. Gikk mest i dyr, alt gikk i dyr. hatet barbie dukker, og ville kun ha bamser å leke med. jeg lekte også hund/tiger sammen med hunden vår som dessverre gikk bort for noen år siden. Jeg lekte nesten kun ulve/tigerfamilie med naboene, vi sprang da ofcourse på fire, og lekte at bamser var babiene våre, mens vi lagde teppeslott og lekte at det var hiet vårs. Hadde ingen menneskelig lek, utenom da jeg lekte bryllup med noen i barnehagen det husker jeg veldig godt. Jeg drømte også veldig ofte om å ta på meg et kostyme, og derfor bli forvandlet om til noe annet. Annet enn det, så var jeg veldig interessert i tegning, etter storesøsteren min som er en veldig flink artist, men er ikke i fandommen sorrily. hun var mer en menneske-tegner. Hun tegna meg og brodern helt prikklikt til hvordan vi så ut da vi var små babyer

etter vært, ble jeg mer aktiv på nettet (10 år) og begynte med det første Mystery Eggs forumet, også Cybercats forumet til Tatchu. jeg ble bedre og bedre å bruke datamus til å lage pixelart, og senere fikk jeg gimp, og kanskje ett år etter det fikk jeg tegnebrett. da jeg var 11 begynte jeg på deviantart, og da jeg var 13 fant jeg ut om fandommen.

Jeg var våken i 3 hele netter sommeren 2009, fordi jeg var så begeistra over at det fantes folk som meg. Jeg trodde aldri jeg skulle finne noen som likte det samme... satt kun å browsa furry art og fursuit videoer på youtube haha. men til slutt ble jeg så sliten av å være våken at jeg stompa av på sofaen haha
----
håper livshistorien min hjalp litt haha xD

[Koob]

Til en viss grad.
Har altid vært glad i dyr generelt, og filmene som har gitt mest inntrykk på meg når det gjalt fandomen, selv om jeg ikke visste om den da, var vel Løvenes Konge, Jungelboken, og ganske nylig, Kung Fu Panda. Fikk et ganske galt bilde av hva Furry fandomen egentlig var, da broren min, og mange andre på internett sa det var en haug med "Creepy people with boners for animals" Fikk jo først vite at det var helt normale folk som hadde interessen i rundt 16-års alderen, noe som bare er litt over ett år siden. Begynte å lese furry tegneserier, og etter hvert fant jeg veien hit til forumet

Det jeg ser felles i furry fandomen, er at vi alle har en interesse for "menneskelige dyr". Om det er i en kunstnerisk vei som tegning, fursuit bygging eller lignende, spiller ingen rolle så lenge du kaller deg selv furry.

[Dax Cyro]

Får vel gi mine svar også.

Jeg har en ganske klisjeaktig start.
Vokste opp på tiden hvor antromorfiske dyr regjerte på barnetv (lettere nevne serier som ikke inkluderte det: ingen), og mye kontakt med dyr som liten.
Hadde lenge en hvis interesse for kostymer, men samtidig så fant jeg aldri noe som skilte seg ut på kvalitet og variasjon.
En dag kom jeg over denne cosplayeren.
Ble ganske imponert over kvaliteten og utseendet så kikket på diverse bilder av kostymet. Tilfeldigvis dro eieren til fur cons, og min horisont for profesjonelle kostymer ble utvidet.
Tenkte derfor jeg like godt kunne finne ut hva som måtte til for å få de laget eller lage en selv. Dumpet over FA forumet og via post av Miles der dumpet jeg inn her. Her er intro posten min. Resten er historie.

Daglige aktiviteter med fandommen.
- Hyppige sjekker av forumet (nye poster? nei! nye poster? nei! nye poster? ja en **sjekker**).
- Treffe furs enten online eller offline.
- Helgeturer hit og dit for å bli med på meets eller bare besøke furs.
- Konverter flere folk **uskyldig blikk**
- Huse diverse furs som besøker Oslo og trenger en overnattingsplass.

100% åpen. Jeg er like åpen om fandomen som jeg er om andre interesser og hobbyer.
Dvs. i tilfeller hvor folk viser bilder av mekkebilen sin eller feriebilder, har jeg vist frem Dax Cyro og bilder fra cons

Hvordan fant jeg ut av jeg var fur.
Gikk fra "Jeg er bare interessert i kostymene" til "disse folka er ganske lik meg" gankse gradvis.
Eller som jeg tenkte på den tiden: Jeg gikk mer og mer tom for motargumenter.
I dag er jeg kjent for mye med for mange her til at jeg kan si noen annet

[Miwa]

Tusen takk for alle bidrag, hjelper meg kjempemasse! *overlykkelig* 

Om dere samtidig har noen gode eksempler på kjente furs, hadde dette virkelig toppet!
Om det kanskje er noen FA, eller noe slikt? Har ikke kommet meg skikkelig inn i samfunnet ellers bortsett fra dette forumet...

[Wolftale]

Kan nevne noen i hvertfall, popufur varierer fra hvilken del av fandomen man er interessert i / har møtt;
2 the ranting gryphon - komiker
Kyell Gold - skriver
TaniDaReal - tegner
Blotch - tegner
Buddy - fursuiter
Fox Amoore - musiker

Kan garantert gi flere navn

[Dax Cyro]

Du.. glemte.. Kage..
Kan ikke nevne 2 uten og nevne Uncle Kage samtidig
Kjent for sine "story hours" og auksjoner.

[Wolftale]

Du.. glemte.. Kage..
Kan ikke nevne 2 uten og nevne Uncle Kage samtidig
Kjent for sine "story hours" og auksjoner.

Greide det helt fint jeg

[Hundehode]

Mulig det er litt seint, men fikk lyst til å dele min historie også.

Som de fleste andre her er det nok mye lek i barndommen som ligger til grunne for interessen. Tegnefilmer, tegneserier og hvis jeg spilte TV/Dataspill kunne du banne på at jeg alltid var den med mest dyreaktig tematikk - jeg synes det rett og slett er stilig og ble da naturligvis opptatt av furry art da jeg oppdaget det.

Jeg har lurket en god stund, av og til tatt del på furry-forums for så og fordufte og så dukke opp igjen et annet sted. Jeg var til og med innom NorPaws da jeg var 16 - som nå er hele seks år siden. Det at jeg nylig begynte å tegne og på samme tid meldte meg inn i et norsk furry nettsamfunn er den mest personlige formen for engasjement i fandomet jeg har tatt så langt. Det er første gang jeg står fram som meg selv i samfunnet.

Når det gjelder furrysamfunnets "skyggesider" - pornografien og fetisjismen - synes jeg også det var snodig første gang jeg så det. Men endte egentlig opp med å tenke "hver sin smak" om det. Vi furries er forskjellige. "The mind is like a parachute; it only works when it's open" sa Frank Zappa.

Jeg synes folk bør behandle det som noe privat og personlig - Altså noe som er en del av en og respektere det deretter. Man kan selvsagt dele det med likesinnede, men det finnes en tid og sted for alt. Men det er ikke dermed sagt at jeg synes det er noe galt. Skrev en journal på FA som detaljerer synet mitt på dette - Har ikke tenkt til å utdype videre av åpenbare grunner.

Jeg er ikke en åpen fur. Det er flere grunner til det, men det er to hovedgrunner:

1) Min umiddelbare vennegjeng deler den generelle, kjente fordommen om hva furry fandom er. Jeg er sikker på at mange av oss Furries vet at fordommen av og til finner rom for å bli bekreftet, men at den også er en grov generalisering på sitt beste og dekker ikke det varierte mangfoldet fandomen egentlig har og at de "negative" sidene ikke utelukkende er å finne i furry fandomet. Det å plutselig skulle være "furry" er en diskusjon med dem jeg ikke er interessert av grunner som blir litt tydeligere i punkt nummer 2. Det hadde liksom krevd at jeg endret det fundamentale synet deres på furry komplett før vi kunne begynne å snakke om min egen relasjon til fandomen.

2) Jeg vet ikke om jeg skal kalle meg fur eller ikke. Jeg føler at interessen min i stor grad begrenser seg til det estetiske og stilistiske: tegninger, historier, karakterutvikling, tekstbaserte rollespill og annet sosialt.. Og ikke det som ofte blir betegnet som "furry lifestyling" ala fursuits, spirituelt forhold til fursona* osv.. Igjen må jeg stresse poenget mitt fra tidligere; Jeg personlig, synes ikke dette er snålt - jeg er bare ikke skrudd sammen på den måten at det faller seg naturlig for meg å uttrykke meg sånn. Jeg er for eksempel skikkelig ukomfortabel med oppmerksomhet, store folkemengder osv, så sånn ble det liksom. Lifestylinga er kanskje det de aller fleste fordomsfulle reagerer på fordi de har hørt at det er "sånn og sånn"..

*Det skal nevnes at jeg har hatt en rekke totemdrømmer, men dette har ikke kommet til noe særlig inntrykk i min furry aktivitet enda.

[Miwa]

Langt fra forsent med å poste innlegg her!
Når det kommer til begge punktene dine, kan jeg si at omtrent slik har jeg det selv også. Å fortelle selv om mitt forhold ovenfor fandomen til venner her jeg bor, blir nok desverre aldri å skje, med mindre de selv har en anelse og spør. Har ikke tid eller energi til å forklare alle de trangsynte vennene mine nok en gang at ingen er like uansett kultur, utseende og lignende...

[Wolftale]

må bare;

[Caeruz]

Litt usikker på hvordan det hele startet for meg  Det må vel ha vært på barneskolen da jeg beynte å spille Donkey Kong 64, og av en eller annen merkelig grunn fikk jeg sympati for kremlingene  og jeg ønsket at jeg heller kunne være en av dem enn disse merkelige apene (Kong-gjengen)    Men det tok lang tid for meg å finne fandommen, i mange år ante jeg ikke at den fantes en gang.

Jeg var og er svært glad i dyr, og spesielt glad i å fortelle historier. Det var vel det som ledet meg på tanken til å skrive en bok, og siden jeg var glad i dyr og da spesielt antropomorfiske dyr, måtte boken naturligvis handle om akkurat disse vesnene. Det er bare nå nylig at jeg joinet Norwegian Paws og skapte min egen fursona.

Som jeg nevnte i introduksjonen min her på forumet, hadde jeg skapt mange antropomorfiske dyr i boken min, men ingen som jeg kunne identifisere meg med. Så jeg bestemte meg for å skape en fursona, med noe inspirasjon fra min egen bok  Så her er jeg!

Jeg er innom Norwegian Paws så godt som hver dag, og jeg blir bare mer og mer interessert i fandommen. I begynnelsen synes jeg det var litt skummelt å joine forumet, uten at jeg kan sette fingeren på akkurat hvorfor. Følte meg vel kanskje ganske rar, men folk her er så hyggelige og forståelsesfulle at jeg synes det er moro å komme hit.

Jeg er vel sånn passe åpen om at jeg er en furry. Den første jeg fortalte det til var den yngste lillesøsteren min, hun er ganske forståelsesfull, spesielt siden hun selv er ganske glad i dyr. Har ikke sagt noe til mamma og pappa, men lillesøsteren min har hintet litt til det. Men jeg tror ikke de helt vet hva hun snakket om.

Har bestemt meg til å presentere furry fandommen for klassen, og da tror jeg folk begynner å skjønne ting. Synes det var litt skummelt å spørre læreren om jeg kunne skrive om det, men hun visste ikke hva det var en gang, lol  Men hun virket litt interessert i hvert fall og gav meg lov til å skrive om det. Nå håper jeg bare at jeg ikke blir dømt av klassen min fordi jeg er en furry. 

På samme måte som Wolftale sa det, så skjønte jeg ikke helt poenget med fursuit i begynnelsen, men nå synes jeg det er helt ok, og vurderer å investere i en suit selv. He he, var jo på jakt etter noen ulvetøfler her for litt siden 

Håper det gav svar på noe av det du spurte om, hvis ikke bare still meg spørsmål! 

[Miwa]

Takk for innlegget Caeruz! 

Driver fortsatt kun med selve grunnlaget av oppgaven, kommer det flere svar på dette emnet om det nåværende spørsmålet blir jeg fortsatt takknemmelig. Men kan jo også hende det kommer flere nysgjerrige spørsmål fra meg om hvordan andre furs er, så kanskje om jeg kunne ha kontaktet noen av deg og dere andre på skype/msn? Selvsagt er det jo også trivelig med flere venner i chattelisten! 

[Caeruz]

Takk for innlegget Caeruz! 

Driver fortsatt kun med selve grunnlaget av oppgaven, kommer det flere svar på dette emnet om det nåværende spørsmålet blir jeg fortsatt takknemmelig. Men kan jo også hende det kommer flere nysgjerrige spørsmål fra meg om hvordan andre furs er, så kanskje om jeg kunne ha kontaktet noen av deg og dere andre på skype/msn? Selvsagt er det jo også trivelig med flere venner i chattelisten! 

Jeg har ikke skype, og er lite på MSN, men du kan jo legge meg til likevel så kanskje jeg kan prøve å være oftere på MSN 
PM meg så kan jeg sikkert gi deg e-mail/MSN-adressen min 

[CrissyKatt]

... Heh. :3
Er litt sen, men vil dele min historie jeg og, I guess.

Når jeg var mindre, likte jeg å leke at jeg var dyr mer ennoe annet. Jeg sprang rundt på fire bein, lekte katt eller tiger med naboene mine. Men så flyttet jeg til et nytt sted, fortsatt samme by, da. Der hadde vi en überstor hage der jeg og de nye naboenemine lekte tigere på trampolina, katter, og til og med ulver. Det var ikke helt for meg da, der man skjønner at noen av mine tidlige spirer av at fursonaen min er et kattedyr. :3 Jeg hadde en sterk connection til tigere i enlaaang periode på kanskje.. 5 år? Noe sånnt, tror jeg. Når jeg begynnte å tegne, var det aldri mennesker. Jeg satil meg selv at de var kjedelige, og det var en av grunnene til at jeg ikke kunne tegne dem. Men nå kan jeg det, eh, lol.
/skrytskryt.
Ihvertfall til en viss grad, og jeg er ganske fornøyd.
Jeg tegne først drager i ett år, ellerno, som en del av Spyro Triologi-fandommen. Også gikk det over til lombaxer. Jeg var en del av R&C fandommen ganske lenge, og det var først der jeg startet å tegne anthro-anatomy. Også begynnte jeg VELDIG smått å tegne furries. Den tiden var jeg litt vel skapfurry.

Men så møtte jeg den søte personen som heter Tina/Tigre/Glow! o3o Hun konverterte meg en kveld i påskeferien i fjord, på enLivestream, så lett som bare det. xD Fordi jeg ignorerte furfags'a og yifferne. For jeg visste at furryfandommen hadde sorte får. Det har alle fandommer, så jeg bekymret meg ikke.

Uff, det ble vel mye.

Uansett, i det daglige livet som har med furrfandommen å gjøre, gjør jeg vel dette...

-Sjekker samtlige nettsider som dA, FA og Norpaws.
-Tegner, hele tiden.. xD
-Tenker mye på fursuiting og sånnt.
-Prøver å konvertere folk.. :3
-Henger så mye jeg kan ute med andre furries jeg skjenner.

Alt i alt: Jeg ser det som en livsstil og en hobby.