Gjorde meg nettop ferdig med Nikopol-trilogien!
Jeg må si jeg likte den, til tross for dens... svulstighet, både i språk og i strek. Bilal går helt inn i sin egen verden, og har et absurd og situasjonelt språk (narrative inngrep er stort sett i karakterenes tankebaner, eller i form av avisutklipp) som blander seg godt med den like så absurde fremtidsvisjonen hans. Serien er full av
uforklarte fenomener og situasjoner, og kan bli litt rar og usammenhengende, men om man klarer å ta de tingene for gitt gir den et stort spenn i fluffen, og man sitter virkelig igjen med et intrykk av en vid verden, som en
jungel av alt mellom himmel og jord (and beyond). Må si jeg sleit meg gjennom første hefte, da den er veldig politisk i natur. Skrevet i 1980, tror jeg den er ganske preget av skepsis til Mitterands konservative påbegynnelse av sitt presidentskap i Frankrike. Utover de neste heftene beveger handlingen seg ut i litt mer kosmiske dimensjoner, om jeg kan si det, og ender på en måte som får en til å undre hva skjebnen har i vente for jorda anno 2026...
Snål, pretensiøs og svulstig som bare en franskmann kan få det! Hehe. Kan ikke si det var noen voldsomt mind-blowing opplevelse, men god underholdning!
Tror jeg skal se Immortel nå, for å se om filmen er dårlig, eller om det er jeg som har dårlig smak
(skjønt når jeg ser etter, er den veldig løselig basert på den, og satt 70 år etter tidsperioden i serien)..