hehe, Joon har noen som han sikkert kan dele med dere XD
Har man fått blekk under huden, så har man pådratt seg en form for avhengighet.
Det startet, for meg, med to uskyldige monokrome dyr i Januar '03:
Jeg var strålende fornøyd med disse, det var forøvrig ikke et totalt spontant valg av symboler heller, da jeg hadde vært innom tattosjappa noen ganger på forhånd og kikka i permene de hadde liggende ute for "inspirasjon" til sine kunder.
Men så begynte jeg å klø etter mer... En jeg kjente gjennom Furcadia tegnet en kitsune for meg, som ble overført til hud i Juli'03:
Endelig hadde jeg et symbol for mitt fødselselement (enn om symbolikken er noe obskur), sannelig en talisman som ga meg styrke i den påfølgende perioden med førstegangstjeneste, som startet måneden etter. Når ting var roligere, og min tjeneste var mer rutinebasert fikk jeg faktisk lov til å ta meg fri fra tjenesten en dag for å få meg en fjerde tattis (Mars '04, om jeg ikke husker helt feil), rett og slett bare fordi befalet mitt syntes at sånt var kult:
Militærtjenesten min kom til ende den påfølgende sommeren, og jeg opplevde kjærlighet ved første blikk med Wolftale få dager etter at jeg hadde dimma. Magiske tider... *sukke drømmende og logre*
Men, øh, tilbake til saken. Jeg ble mer engasjert i NorPaws miljøet (skjønt jeg var like mye en lurker på forumet da, som jeg er nå
) og ble da kjent med de store talentene vi har spredt rundt om det ganske land. Teyr (eller Khangaki som hun kaller seg nå) har stadig utmerket seg og viser stadig progresjon. Jeg ga henne i oppdrag å tegne en anthro rødrev til meg, i den hensikt at det skulle bli en tattis, og hun skuffet ikke. I Oktober '04 fikk jeg mitt seneste tilskudd til "familien":
Reveenka mi er litt falmet her og der nå, fikk aldri tid til å få et andre strøk med farger på ho (slik som alle de andre har). Jeg klør etter å få mer blekk under huden, men lar det heller vente til jeg har klarere visjoner for hva jeg ønsker å ha avbildet på kroppen min.