Denne historien er en skole oppgave som vi skulle skrive i norsken.
Det var mange temaer å velge imellom, og valge mitt falt på mobbing.
Den fikk karakter 5 og det er en historie skrevet som en novelle. ^^
”En dag…”
De gikk nedover gangen. Hun med de store ørene, den spisse lille nesen, den lange men tynne halen, det flagrende miniskjørtet og de bedårende øynene sine. Han med de spisse ørene sine, den svære ryggsekken sin, capsen på snei, og de to store, myke halene hans. Mus og tohalet rev. Zander og Mitzi var gode venner. De hadde vært det helt siden første klasse. Hun likte ham fordi han var morsom og oppfinnsom, og fordi hun likte å kjæle med halene hans. Han likte henne fordi hun alltid var snill og forståelsesfull, og fordi hun var utrolig søt. De gikk videre nedover gangen.
Hun snakket om hva de skulle gjøre i helgen, og han viste henne den nyeste oppfinnelsen sin.
Når de kom ut i skolegården var de alltid litt forsiktige. Skolen hadde fått to nye bøller, visstnok ifra Trondheim. De andre gjengene hadde måtte legge seg flate for disse to guttene. De het Roy Alligator og Kåre Gorilla. Roy var stor, med en lang munn full av spisse tenner. Han gikk med headset og hørte på Black metal. Kåre var enda større enn Roy, og hadde muskler så det tøt. Han gikk med et lite rødt slips som det sto ”Crush them all” på. ”Ikke rart folk var redd dem,” tenkte Zander og gikk videre med Mitzi. Men i dag skulle de ikke slippe så billig unna, viste det seg. Zander og Mitzi hadde gått til den vanlige lekeplassen de pleide å være på. Det var bare de to der i dag, helt alene. Trodde de. Roy og Kåre kom gående imot dem. Zander og Mitzi reiste seg opp, tok på seg sekkene sine og gikk i en annen retning. Akkurat idet de trodde de var utenfor fare, grep Roy tak i sekken til Zander og halte han til ham. ”Eh, hva er dette? Har vi et kjærestepar ute og går?” Han dro sekken av Zander og tømte innholdet utover bakken. ”Ha ha, Kåre! Kom og se på dette!” ”Hva er det?” ”Sjekk ut denne greien her!” Roy holdt opp den nye oppfinnelsen til Zander. ”Hva i svarte skal det forestille?” Spurte Kåre. Roy tok seg ikke bryet med å finne ut, han var altfor opptatt med å ødelegge den. Zander holdt seg helt i ro og sa ikke et ord. ”Hva er dette? Skal du ikke begynne å grine og løpe etter en lærer?” spurte Roy. Han ristet på hodet og holdt tilbake en halvkvalt tåre. ”Eyh, Kåre! Vi har visst en liten tøffing her!” ”Tror han ja.” Sa Kåre. Roy grep tak i halene til Zander og holdt ham opp. ”Aaau! Slipp dem!” ropte han fortvilet. Smerten var intens. ”La ham gå bøller, han har ikke gjort dere no..” Mitzi ble avbrutt idet Kåre stilte seg bak henne og kneblet henne med armen sin. ”Nå skal du få deg en liten dukkert.” Sa Roy. Han løftet ham som om han ikke veide noe idet hele tatt. Han tok ham bort til fontenen ved lekeapparatene, og slengte ham oppi. Alle klærne til Zander ble kliss våte. ”Jeg e’kke ferdig med deg ennå.” Sa han og tok ham med seg bort til klatrestativet. Han presset ham inn mellom det minste hullet han fant. Zander satt dønn fast, og tårene rant nedover kinnene hans. Kåre kom bort med Mitzi. Hun gråt. Gråt over smerten hun følte, og gråt over smerten Zander måtte føle. Roy dro fram en saks ifra lommen sin. ”Nå er det din tur, jente! Vis hva du duger til og klipp over den ene halen hans!” Mitzi ristet på hodet og nektet. Roy knep henne i øret og tok henne med bort til Zander. Å knipe en mus i øret var det vondeste man kunne gjøre. Mitzi gråt så tårene rant. ”Klipp den nå, ellers kniper jeg øret ditt til det ikke er mer igjen av det!” Han vridde til. Mitzi ville skrike, men ble fort avbrutt av hånden hans som la seg over munnen hennes. ”Gjør det!” Sa han strengt. Hun løftet saksen forsiktig opp mot den en halen til Zander. ”Ikke gjør det Mitzi!” ropte Zander og prøvde å unngå saksen med å svinge halene sine. Kåre kom raskt bort og tok tak i den ene halen til Zander. Han holdt den strak ut. Roy vridde enda hardere til, og øret hennes begynte å blø. Hun førte saksen opp mot halen. ”Ikke gjør det!” For seint. Halen falt til bakken idet Mitzi klippet den av. Roy og Kåre lo hånlig før de gikk der ifra. Mitzi hjalp Zander ut. Begge to gråt. De satte seg ned og holdt rundt hverandre. Mitzi blødde kraftig ifra øret, og Zander ifra det punktet der halen var klippet av. Men de bare fortsatte å gråte.
Mitzi tok den avklippte halen til seg og la den over fangene deres.
Tårene rant, blodet rant.
Slik satt de i en hel time.
Holdt rundt hverandre og gråt.
Emne: Selvskrevne Historier (med tilknytning til rufsemiljøet, eller ikke) (Lest 12876 ganger)