Jeg har egentlig vanskeligheter med å forstå hvorfor det skal være så himla vanskelig å omgås jenter, egentlig.
Mitt svar: Folk er forskjellige og at de har forskjellige syn på seg selv og andre.
Høres ut som vi har ganske likt problem.
Selv kan jeg bli kjent med hvem som helst og raskt bygge opp tilliten deres.
Det er så naturlig at jeg ikke tenker på det en gang. Jeg bare går bort til en tilfeldig person, snakker med han/henne og plutselig er vi bekjente.
Husker spesielt en kollega som foretrakk å jobbe selvstendig pga. vanskeligheter med å stole på andre. Mange omtalte han som "vanskelig".
En måned med meg og han stakk på møter mens han lot meg passe på sakene.
Jeg hadde derimot gitt høyrehånda for å kunne bruke den samme selvtilliten for å sjekke opp jenter.
Men jeg føler meg for selvkritisk og føler at jeg har en fobi for å virke krevende.
Av den grunn har jeg f.eks. aldri tørt å kysse ei jente. Kjenner og har kjent mange søte jenter, men fobien og selvkritikken har oftest kommet i veien.
Litt mer selvtillitt og et "nei faen, hu der skal bli min" øyeblikk kan være det eneste du trenger