tror nok de fleste av oss kjenner oss igjen i den filmen.
Jeg var kanskje litt heldig da.
Fra første klasse til ungdomsskolen var jeg klassens mobbeoffer. Ting jeg tok i var "urene" og de brukte meg som akebrett. Slike ting. Skal ikke gå inn i detaljer.
Men, på ungdomskolen hadde jeg ikke lyst til å vere nederst lenger. Jeg så på det som en ny start siden ikek alle kjente meg. Så når jeg var sperret opp i et hjørne ga jeg noen personer en albue i ansiktet. Jeg ble seff nervøs av det, og så meg over skulderen. Så jeg gikk for å lære meg kampsport. (han moo do)
Og, jeg var supervennlig mot lærere på ungdomskolen også. Så tror det var derfor jeg ikke fikk problemer med at mobbere sladret på meg.
På siste året på ungdomskolen var jeg en av de beste i gymnastikk og få messet med meg.
På VGS møtte jeg igjen noen som ville prøve å vere stygge mot meg. Heldigvis klarte jeg å finne meg noen venner som stiller opp for hverandre. Den ene hadde blandt annet sort belte i karate. En annen var flink i de fleste fag etc.. Jeg var nok heldig der. Vi hade alle våre problemer, men stilte opp når det var noe.
Så folk lot oss vere i fred resten av skolen.
Men, i dag er jeg blitt fet og lat.
flyttet litt rundt og møtt en jeg vil tilbringe livet med.
Vennene mine er spredt ut over norge på forskjellige studier og sånt. Men, de gangene vi snakker sammen sier vi at vi har lyst til å samles igjen. Flytte litt nermere hverandre. Men, kommer nok til å ta noen år før det. :3
Mitt råd er å ha mye å ta av.
Lær deg å slå tilbake om du er presset opp alene ett sted. Skaff deg venner som kan stille opp for deg, og smisk gjerne mer lærere. Bare pass på at de ikke merker du smisker for mye.

Og, en ny skole betyr nye muligheter. Om få kjenner deg, kan du gi de akkurat det inntrykket du vil de skal ha.