Navn: Gabriel Mørk
Kallenavn: Mørkemannen (Men hater å bli kaldt det)
Alder: 20
Kjønn: Mann
Personlighet: Spontan irritabel, rastløs
Utsende: Langt rufsete brunt hår, flippskjegg, og sideburners, Muskuløs , men litt lubben, og lange tynne bein.
Alternativ form, Stor brun varulv (get of fenris inspirert for dere som har spillt werewolf)
Klær: Olabukse, med hull i knæra, mørkegrønn hettegenser,
Gjenstander: En pakke reventyr rullings, en zippoleigther, en lommebok, med ca 400kr, et busskort og førerkort, Og en underlig fyrstikk flippover eske med navnet Kveldulv skrevet på etterfulgt av ni siffere. På fremsiden er det bilde av en rød lanterne med skriften den røde lanterne over. på innsiden er det tegnet en avrundet stjerne med et øye omgitt av en flamme.
Natten kastet sin forhekselse over meg, kalte til meg... lokket meg. Jeg svev gjennom luften, omgitt av skygger som omsvøpet meg som et mørkt beskyttende teppe. Bena traff bakken fra en stor høyde, før jeg viste ord av det var jeg oppe i luften igjenn.
Regnet pisket ned, fra en skyfull himmel. I det lynet slo voldsomt ned mot hustakene, kunne jeg se hver enkel dråpe klart og tydelig som milliarder av små krystaller. Hvorfor løp jeg? Hvorfor slang jeg meg vildt fra hustak til hustak, i vell visshet at et eneste feiltrinn ville bety den sikkre død? Jeg viste ikke, alt jeg viste var at det var noe som drev meg, noe drevet av ren instinkt... noe dyrisk. Jeg fortsette videre i rettnig av månen, passerte over hodene uvitende på forbipasserende, som ikke engang enset meg.
En kvinnes hyl skar igjennom natten. Jeg stoppet. Fra en flaggmast kunne jeg se en kvinne rygge inn i et mørkt smug.
En mann sto ovenfor henne, jeg kunne kun se ryggen hans, i hånden hadde han noe blankt, noe skapt.
Deretter ble alt mørkt og tåkete...
Jeg voknet kald, fuktig og kvalm, I det jeg tvingte øynene opp kunne jeg se jeg at lo jeg på mitt eget baderomsgulv.
Noe stakk meg i magen som en hard knyttneve mot mellomgulvet.
Jeg kastet meg over toalettet og kastet opp i store mengder. Da endelyg synet klarnet kunne jeg se noe rødt som fløt der nede i doskålen. "Hva I helvete?" Jeg klamret meg til veggen og karret meg opp på bena.
Jeg kikket bort mot baderomsspeilet, det var knust. Fra min refleksjon kunne jeg se at jeg so svett og ustellt ut, og nesten uten klær. Jeg gikk bort til speilet drakk litt vann fra springen og ble stående å stirre inn i min egen oppsplittede reflekson"
"Heheh" en latter kom fra et sted Jeg skatt til "Var ikke det gøy Mørkemann" "-Hvem er du?"
-"Hvem er jeg, Hvem er du, hvem er vi, spiller det noen rolle?" "Kom deg ut av hode mitt" Skrek jeg i det jeg slo knyttneven mot speilet" Hånden minn forsvant igjennom det og jeg ble dratt inn, jeg fallt helt til ryggen traff noe jeg antokk var bakken.
I halvsvime kune jeg høre felemusikk og folk som sang. Så svartnett alt...
Ok litt langt innlegg, beklager, Uvant å skrive på norsk og i fortid.
Blir intresant å se hva som skjer