Vold hjelper ikke når man er 1 mot mange. I min gamle klasse brukte enten folk meg som verbal punching bag eller trakk seg tilbake for å unngå å havne i samme gruppe. Det verste kom fra en ganske dårlig familie hvor han ble selv sterkt hakket på av storesøstre, og slet derfor med aggresjonskontrol. Det passet dårlig med min enorme rettferdigshetssans da jeg stoppe han første skoledag i å denge opp en annen elev.
Men i mitt tilfelle skyldtes det også mye et alt for slapt skolestyre. De totalnektet å hjelpe mobbeofre, mobbere og andre "problembarn".
Tok 10 år+ å reparere de største skadene, og det gjenstår fortsatt en del. But fuck that, når psyken din har opplevd mental sandblåsing i 9 år så gjenstår kun diamantene. Jeg har fortsatt svakheter (veldig selvkritisk og tør sjeldent spørre/kreve ting av andre), men samtidig har det gitt meg en styrke man kun kan få ved å møte virkelige utfordringer i livet. Jeg har gjort og tør å gjøre mange positive ting andre folk tror er for utfordrende. Utfordrende? Prøv å gå hver dag til en skole i 9 år hvor ingen var venna dine og du viste aldri når den neste "smellen" ville komme.
De som mobbet meg gir jeg blanke i. De fikk aldri meg som venn, og de kommer aldri få vite hvor mye de gikk glipp av pga. den tabben. Tidligere medelever blir jeg kun bekjent med som om det er nytt bekjentskap. Et dårlig skolemiljø skal ikke påvirke mitt inntrykk av hvordan den personen egentlig. Personen skal selv få vise om hvem hun/han er. Er det "hallo <insert diverse nedlatende kallenavn her>" vil personen aldri bli kjent med snille, støttende og gavmilde Dax
Men nå er jeg
litt kynisk ovenfor sånne kampanjer. Minner meg alt for mye om lærere som kom i etterkant og sa "nei nei, sånn skal dere ikke gjøre, fy fy" og så gå videre. Det gav meg en friuke, men så var det tilbake til SSDD (Same shit, different day). Når et problem ikke får oppfølging faller det fort tilbake i gamle spor.
For de av dere andre som har slitt eller fortsatt sliter med mobbing. Jeg har troa på dere og vet egentlig hvor fantastiske mennesker dere er. Det å måtte stå i mot et flertall krever mot få mennesker kan prestere og overleve. Aldri ta snarveien og mange folk vil faktisk se opp til dere, i først omgang meg selv.