En liten felle en del private som lager dokumentar går i, er at de baserer mesteparten av dokumentaren på masse interviewer og nesten bare det. Å høre folks meninger og hva de har å si (inkludert forklaringer fra konfransierer) er informativt nok, men det kan lett bli for mye av det gode og da blir hele greien kjedelig. Folk liker å se ting skje, folk liker litt action.
Kluet er å ha en rød tråd, sørge for at det er nok driv i det hele, og dokumentaren må viktigst av alt holde fokus. Et bra eksempel er en dokumentar som gikk på NRK her i vår hvor de fulgte musikkorpset Eikanger Bjørsvik gjennom oppkjøringen til Europamesterskapet i Brass Band. Der hadde de passelig mengde intervju, samtidig som de fikk inn nok generel coverage og action gjennom akriviteter korpset drev med.
Så hva jeg vil ambefale i begynnelsen er å forsøke å gjøre litt research på hvordan profesjonelle dokumentarer er laget; analyser og noter forskjellige virkemidler som brukes for å fange/holde på seerens interesse (for det er basolutt ikke garantert at den kommer "gratis"), og jobb ut i fra det. Nøkkelordet er presentasjon.
Emne: Planlegging Av Furry Dokumentar (Lest 7054 ganger)
