Hei! Noen andre som har det slik om morgenen?

[Six]

Jeg har spurt lege og foreldre, og de mener det har noe med at jeg ikke sover, at jeg bare er en ungdom, eller at jeg har gått gjennom så mye nå i det siste.

Noen morgener, våkner jeg helt forvirret. Jeg vet ikke hvor jeg er, hva jeg gjør, hva jeg heter eller hva som skjer. Noen ganger kommer jeg meg ikke opp, andre ganger kommer jeg meg opp. jeg har vansker med å kle meg når jeg endelig kommer meg opp (ender som regel med at jeg tar på meg en kigu som er det nermeste og enkleste å ta på seg) og jeg somler meg ned (og jeg kræsjer gjerne inn i vegger og velter ting). Når jeg da er nede i stua med foreldrene mine så skjønner jeg enda mindre, spør noen meg noe da så får jeg det ikke med meg. Eventuelt svarer jeg noe som bare er tull.. for eksempel "Når er dere ferdig på skola i morgen?", "Sauer har masse ull ja". Etterhvert kommer jeg meg jo til megselv, og da har jeg glemt kanskje 30% av hva som har skjedd tidligere.


Jeg kan umulig tro dette er normalt.. dette begynner å bli litt mye for meg x3 spessielt hvis jeg har ketoacidose eller så lavt blodsukker at jeg er på tur i koma når jeg vokner :\ Regner ikke med å få veldig utfyllende svar eller noe men.. x__x"

[Zaty]

Kan eeeegentlig høres ut som om du faktisk går i søvne med øynene åpne. Har hørt at det går an, men kan ikkje si at det er det som skjer med deg o.o

Eneste som har hendt meg, er at eg har hatt en litt for virkelig drøm, og våknet og ikkje skjønt hvorfor eg fortsatt ligger i sengen, men det har ikkje vart mer enn et par sekunder. Kan ikkje sammenlignes med det du opplever.

Kanskje det faktisk har noe med at du er så seint oppe hver kveld? Prøv å legge deg tidligere, se om det hjelper.

[Ziggy Wolf]

Har det sånn hvær morra.

[Tirga]

Jeg har spurt lege og foreldre, og de mener det har noe med at jeg ikke sover, at jeg bare er en ungdom, eller at jeg har gått gjennom så mye nå i det siste.

Noen morgener, våkner jeg helt forvirret. Jeg vet ikke hvor jeg er, hva jeg gjør, hva jeg heter eller hva som skjer. Noen ganger kommer jeg meg ikke opp, andre ganger kommer jeg meg opp. jeg har vansker med å kle meg når jeg endelig kommer meg opp (ender som regel med at jeg tar på meg en kigu som er det nermeste og enkleste å ta på seg) og jeg somler meg ned (og jeg kræsjer gjerne inn i vegger og velter ting). Når jeg da er nede i stua med foreldrene mine så skjønner jeg enda mindre, spør noen meg noe da så får jeg det ikke med meg. Eventuelt svarer jeg noe som bare er tull.. for eksempel "Når er dere ferdig på skola i morgen?", "Sauer har masse ull ja". Etterhvert kommer jeg meg jo til megselv, og da har jeg glemt kanskje 30% av hva som har skjedd tidligere.


Jeg kan umulig tro dette er normalt.. dette begynner å bli litt mye for meg x3 spessielt hvis jeg har ketoacidose eller så lavt blodsukker at jeg er på tur i koma når jeg vokner :\ Regner ikke med å få veldig utfyllende svar eller noe men.. x__x"

Joda det er vanlig, i Ulike alvårlighets grader...
I helt teorestisk forstand kommer dette av at hjernen din ennå har "deler", som sover. (snakket med en nevrolog / psykriatiker)
Som oftes vill alle ha denne tilstanden når de våkner, og det er en av grunnene til at jeg har det faste mornings ritualet, å helde nedpå med kaffe..
"andre kaster seg i dusjen"...
Vis du har spesielt plaget med det, så kan du sikkert få en "insomia" diagnose vis du har lyst på det...
Men jeg fikset selv problemet etter kaffe ritualet.. (lærer å like kaffe gjevla fort skal jeg si deg)

Selv har jeg / har jeg gjort:

Skru av alle de 3 vekkeklokkene jeg har skrudd på, bare for å gli under dyna igjen... (for å deretter forbanne meg over at jeg har glemt å skru de på) "Skjer hele gjevla tia"
Stått opp og godt mot badet, bare for å stå å gå imot baderoms døra (glemt å opne døra)
Ikke funnet feien ut fra toalettet... (med noen lyder at jeg ikke leita etter "ein eller annen vei adresse)
Gått ut for å finne sko'ene ( Snø, barføtt, i underbuksa, på jaket etter sko tøfler...)