Passer meg utmerket, dette, jeg er trønder og sitter og kjeder meg. Jeg skriver fra et trondheimsk perspektiv, så ikke forvent bredtrøndersk eller noe slik.
Du har rett i at "banAAN" blir til "BANan" på trøndersk. Litt vanskelig å skrive det, men mange ord med åpenbare trykk på andre stavelse i bokmål/oslodialekt får trykk på første stavelse på trøndersk. Andre eksempler jeg kommer på er butikk, garasje, appelsin, kalender, tunnel, telefon.
I Trondheim sier vi ikke "ein".
Mange verb mister den siste bokstaven, så det blir gjerne slik at den siste e-en forsvinner i ord, slik du vil se nedenfor. Dette er en feil mange gjør når de skal parodiere trøndersk. De tar vekk enten for mye av verbet, eller for lite. Lett å arrestere "utlendinger" på dette

"Fintrøndersk" er avskyelig. Dialekten er fullstendig forståelig. De som derimot
ikke forstår det behøver bare å seg en tur utom døra. (Dette gjelder for det meste mennesker i Oslo-regionen.)
Det er en dame som er politiker for Høyre som er litt populær som opprinnelig er trønder, og hun har en ganske brekkekkel* fintrøndersk.
Hvem: kæm; hva: ka; hvor: kor; hvordan: kordan, ev. "koss", "kors'n"
Være, bygge osv.: Alle verbene utenom
gå (gå mangler e på slutten) mister e-en.
Sykle er faktisk også likt, men mange ville nok sagt "å sykkel" isteden. Og kan legge til at mange også vil si "å spreng" istedenfor "å spring".
Vi har tjukk L også, men det har mange dialekter, da. Eks. "god jul". Nordlendinger sliter med den.
-
Banan har, som du nevner, trykket på første stavelse.
-
Bøtte er da likt på alle dialekter? Ingen sier vel bøtté? Mulig nordtrønderne sier "bøtt", men det er i hvert fall uhørt for meg.
-
Gulrøtter uttales så vidt jeg vet "gullerøtter".
-
Vott høres ok for meg. Vet ikke om du leter etter ordet "vante", det er vel ca. like mye brukt.
-
Gulv kan hete
gulv eller
gølv eller
golv (utt.
gålv). Selv sier jeg
gølv, og innbiller meg at det er mest utbredt.
- Fisk er fisk
- Flaske er flaske, igjen sier vel de utenfor byen antagelig "flask".
- Problem: Likt, men trykk på første stavelse.
- Mann: Palatalisering, som du sier, mainn, mannj osv.
Ikke:
Itj, men mange av oss i Trondheim bruker både det og
ikke. Selv blander jeg dem, selv om jeg er en dårlig trønder ved å gjøre det.
Ikke kan brukes hvis man legger trykk på ordet for å understreke dets viktighet.
Er: E.
Til: Te.
Finere:
Finer eller
finar. Innbilte meg at det hadde noe med bøying i maskulin og feminin å gjøre, men når jeg skulle skrive eksempler, så blandet jeg selv. Innbiller meg likevel at "finar" er maskulin og "finer" feminin. Eks. "hainn va finer/finar" (han var finere/penere); "hu va finer". Men dette skal du ta med en større klype salt
Håper det hjelper

* Brækk-ækkel, trøndersk uttrykk (tror jeg), noe er så ekkelt at man brekker seg