[...] Jeg har over årene, etter som jeg har biltt mer eksentrisk, og sær har jeg brygget opp et solid hat mot alt mainstream, slik som listepopp, Artister som Shitney Smears Christina Uglylera, som setter et helt skjeivt forbilde for dumme tenåringer som ikke vet bedere. [...]
Haha, samme her.
Min største frykt er å være normal, men vil ikke alle være annerledes? I så fall, vil det å være "normal" være annerledes. FORVIRRENDE O_O
Nei, men helt seriøst driter jeg i hva som er "normalt" og hva som er "annerledes", selv om jeg for å være ærlig liker å tro at jeg skiller meg ut. Det viktigste for meg er å være meg selv, og
jeg liker det
jeg liker. Ofte er det jeg liker litt sært og utenom det vanlige, og det er faktisk også noe av det som gjør at jeg liker det. Jeg har i alle fall fått inntrykk av at det jeg liker og mine interesser som regel er litt sært, men det gjør meg ingenting. Jeg er heller glad at jeg har min egen smak og kan tenke selv. Det at "de fleste" ikke forstår seg helt på hva jeg interesserer meg for virker nesten naturlig, ettersom jeg sjeldent forstår meg på hva "folk" interesserer seg for. Som dårlig musikk der image og penger er viktigere enn musikk, og meningsløse statusoppdateringer f. eks. Nå skal det jo også sies at jeg interesserer meg for mange ting som kanskje er litt mer vanlige, eller som flere interesserer seg for, og til og med ting som defineres som mainstream kan jeg også like noen ganger. Jeg gjør i alle fall min egen greie, så for alle andre gjøre sin. Jeg er furry, jeg skater og jeg elsker chiptunes. Det ville ikke forandret seg uansett hvor populære de tingene var. Jeg liker dyr, kreativitet, nostaligi og obskure ting uansett. (Har ikke tenkt til å gå nærmere inn på hvorfor jeg har, og hvorfor jeg liker disse hobbyene. Grunnene er nemlig mange og komplekse.) Det gjør meg i alle fall fint lite at ikke alt jeg liker er like "normalt". For å svare på spørsmålet om jeg føler meg annerledes; både ja og nei. Ja, jeg føler meg annerledes, men jeg prøver ikke veldig hardt å gli inn for å si det sånn, og nei, fordi det er uansett helt naturlig for
meg. Jeg er normal for meg, kanskje annerledes for alle andre. Jeg liker i allefall de tingene fordi de appellerer til meg på et eller annet vis. Så kanskje det er alle andre som er annerledes i forhold til meg fordi det de liker ikke appellerer til meg? Det ville jo kanskje heller tilsi at jeg er den abnormale. Jeg vet ikke jeg... Det
er et litt forvirrende tema, og selv om det egentlig ikke har en dritt å si, så er det litt morsomt å filosofere og diskutere over det x)