[skriving] nights skriblerier, tanker og andre ting min gale hjerne kommer på

[TheSpottedCow]

nei folkens har skrevet litt. så jeg lurte på hva folks meiner om det jeg ha skriblet ned. så her er et lite utdrag fra begyndelsen av historien.



   Gjennom tidens løp har det skjedd mange historiske hendelser, store som små. Mesteparten av disse hendelsene skjedde i en svunnet tid, da magien ennå ble brukt, og man ikke ble kalt heks og brent for det. Folk som kunne bruke magien hadde høy makt. Troll og drager og andre grufulle monstre herjet i ødelandene og i fjellene, og konger lagde regler og lover. Denne historien er fra denne tiden. Den er om en jente med navn Tamarrion el`Varet.

   Året er 2967 E.ø.(Etter den store ødeleggelsen). Det er sen sommerkveld i Saale. Det er full aktivitet i landsbyen. Det er bare få dager igjen til midtsommeraften. Alle gleder seg. Spesielt barna, de får lov til å være opp lengre en vanlig, og det er mange leker og spill som blir holdt for den yngre garden. For de voksne er det bueturnering, saueklippingskonkurrering og lignende. Mye mat og drikke må også til. Vertshuseieren er i full gang med å sjekke ølet og brennevinet. Bakeren lager brød og kaker til festen.
   Tamarrion (også kalt Tami) løp rundt med beskjeder og varer til de forskjellige folkene. Det er ikke alltid så lett å komme seg frem i folkemyldret. Hun ble nesten tråkket ned av en hest da hun skulle til bakeren med en bestilling og en sekk mel fra vertshuseieren.
   Da hun kom tilbake, så hun noen hester hun ikke hadde sett før. Det var store og staselige hester, krigshester for å være helt korrekt. Hun kjente ikke fargene de bar. Hun sto og så på dem et øyeblikk før hun gikk inn. Inne i vertshuset sto mye av det som skulle brukes på festen. I en krok satt det fire soldater med en stor bok foran seg og snakket med en av ungguttene. Da han gikk, hukket Tami tak i ham. Hun begynte å spørre.
   ”Hei, Samuel!”
   ”Å! Hei Tami, hva er det du vil?”
   ”Jeg bare lurte på hva du drev på med borte hos de soldatene.”
   ”Jeg bare spurte hva de gjorde her.”
   ”Hva gjør de her da?”
   ”Vel, det skal jeg si deg,” sa en stemme bak dem. Tami hoppet til klar til å forsvare seg mot ham. Da hun slo etter ham, så hun at det var en av soldatene som hadde reist seg opp og kommet bort. Han avverget slaget lett.
   ”Hei, hei. Jeg har ikke tenkt å drepe deg!” sa han. Tami ble rød, så ned i gulvet og merket at hun lagde sirkler med det ene beinet.
   ”Unnskyld. Det er bare en refleks.”
   ”Ta det med ro, det gjør ikke noe. Navnet er Kyren Dravinssonn. Jeg er kaptein i lord Evians kompani. Nå til spørsmålet ditt. Vi er kun på gjennom reise vi skal tilbake til Lord Evian Pren’s fort. Vi har drevet litt med rekruttering. Vil du bli med oss?”
   ”Jeg er ikke helt sikker. Jeg har lyst til det. Er ikke lord Evians kompani et leie kompani?” spurte hun.
   ”Ja, det er det. Men det er et skikkelig kompani. Lorden tar ikke jobber som gjør at det går ut over uskyldige og ikke mot konge rike vårt, eller dets allierte.”
   ”Er det noen forpliktelser? Og hvordan er lønna?”
   ”Du må binde deg for to år. Første året får du ikke betalt. Det er et trenings år. Andre året får dere 5 sølvpund og 10 kobberstykker hver fullmåne. Dere er også med på slag, plyndring, beleiring og lignende. Av byer og fort som vi tar over. Der får dere litt av det byttet vi tar.”
   ”Når reiser vi? Jeg blir med.”
   ”Vi må bare skrive deg inn i boka.”
   ”Navn?”
   ”Tamnarrion el`Varet. De fleste kaller meg bare for Tami”
”Er du over 18?”
   ”Ja, i vinter.”
   ”Gift?”
   ”Nei, men foreldrene mine vil gifte meg bort til en gammel gris av en grisebonde. En av grunnende til at jeg vil vekk.”
”God form?”
”Ville si det. Løper fra de fleste av guttene i landsbyen.”
”annen grund til at du vil vekk her fra en giftemål?”
”det er ikke noe i denne lansbyen som kan gi meg det jeg ønsker.”
   ”Ok. Vi reiser i morgen. Ved soloppgang. Møt her ved mørkets frembrudd. Du kan ha med deg det du vil, men trenger ikke å ta med noe. Du får klær og våpen ved fortet.”
   ”Sees ved mørkets frembrudd” sa hun, og løp hjemover.



håper dette ikke kjedet dere og tar gjerne i mot ider jeg kan bruke i historien

[Skarpen]

Interessant start

men jeg tenker litt på det med kjønnsdiskriminering hadde et ganske sterkt tak om de fleste sivilisasjoner i "gamletiden"
har det noe med plottet å gjøre eller er det null kjønnsdiskriminering what so ever? :3

ikke røp noe i så fall om du blir å poste mer av den her da.

[TheSpottedCow]

hehe. kanskje hive ut de neste avsnitta i håp om du synes detta er mere tids riktig hehe.. har en del mere skrevet ned men er for tiden i en tørke så idere, tips, råd .ris og ros tas i mot med åpne armer.

del 2 av starten kommer her


På vei hjem møtte hun på den ekle grisen av en kommende ektemann. Den eneste grunnen til at hun måtte gifte seg med ham, var at familien hadde lånt en del penger av ham. Hun så ham for sent. Akkurat i det hun snudde seg for å løpe en annen vei, tok han tak i henne med de feite ekle fingrene sine. Hun krympet seg og prøvde å komme seg ut av grepet hans.
   ”Hei elskede. Hvor skal du sånn fart?” spurte han, og dro henne inntil seg. Hun luktet ånden hans, og holdt på å brekke seg.
   ”Se til og slipp meg din gamle perverse gris!” Skrek hun til ham. Han tok et bedre tak rundt henne og holdt henne med en arm, mens han begynte å tafse på kroppen hennes med den andre.
   ”Man sier ikke sånn til sin kommende ektemann. Eller hva, min elskede.” sa han. Plutselig la Tami merke til en som gikk nede i gata med blå og rød uniform.
   ”Kyren! Hjelp meg!” Skrek hun av all kraft.

   Etter Kyren hadde skrevet Tami inn i boka, satte han seg ned sammen med kameratene. Kyren var i midten av tretti årene, han var høy og hadde en krigers utseende. Brede skuldre, kraftig muskler, herdet ansikt og herdet av kampens hete. Han satt og snakket med kameratene om reisen videre. Det var bare de fire i følget når de kom til Saale. Han hadde sendt de andre rekruttene og et par offiserer foran til fortet.
   Etter en liten stund reiste han seg og gikk for å se på livet i landsbyen. Han gikk oppover hovedgaten, da han plutselig hørte ei jente rope om hjelp. Han løsna sverdet og løp opp mot der han hadde hørt skriket. Da han kom fram så han at Tami ble holdt av en mann sent i seksti årene. Hun prøvde å komme løs, men hadde ikke en sjanse. 
   ”Hei du!! Se å slipp henne nå! Ser du ikke at jenta ikke vil være hos deg?” sa han til den eldre mannen.
   ”Jeg slepper a` ikke før vi gifter oss i morra.” Sa han skarpt. Kyren la handa på sverdhjaltet. Da Tami hørte om bryllupet ble hun helt hvit.
   ”Du må hjelpe meg fri. Vær så snill. Jeg kan ikke gifte meg med ham. Hjelp meg.” sa hun lavt.
   ”Kan du se og slippe henne før jeg må ty til vold?” sa han strengt. Det hadde samlet  seg en del mennesker rundt dem. Kameratene til Kyren hadde fått med seg hva som var i gjære og stilte seg med handa på hjaltet bak Kyren.
   ”Hei, sønn!! Hold a,” sa han til sønnen. Sønnen tok Tami rundt begge skuldrene og holt henne fast. Grisebonden snudde seg mot Kyren med vedøksa i hendene.
   ”Så du tror du kan slå meg? Ha..! Ingen har noen gang slått meg.” sa han med hån i stemmen. ”Ikke sant, karer?!” Det lød en del mumling gjennom folkemassen. ”Du har ikke blitt slått enda, men husk han er en soldat, og vi er bare enkle bønder fra landet.” Skrek en fra massen.
   ”Det gir jeg regel rett faen i! Han ser jo ut som en liten spjæling. Det er jo ikke et gram fett på kroppen hans. Kom igjen” han og hevet øksa til slag. Rett før han skulle svinge øksa, så Kyren sitt snitt. Han trakk sverdet og slo grisebonden over brystet med flatsiden av sverdet. Slaget har så kraftig av bonden knak sammen, og besvimte på flekken. Kyren snudde seg mot grisebondens sønn og sa: ” Slipp henne nå, ellers går det med deg som med gamle far her.” Det virket ikke som om han hørte det, for han slapp ikke taket på henne, men Tami så at han var i sjokk, og hun fikk vridd seg nok løs til å plassere et velretta slag med albuen i mellomgulvet hans. Han mista pusten, og landet med hele ansiktet i en stor hestedritt. Alle som så det brøt ut i latter.


som sagt kom med ris og ros, tips. råd og andre ting